Bergen senter for elektronisk kunst

20 år med BEK – Bergen senter for elektronisk kunst: en kronologisk oversikt

Skrevet av Dušan Barok i anledning BEKs 20 års jubileum i 2020.

Hoppe til: 2000 · 2005 · 2010 · 2015

Før 2000

1987. Kunstnerfellesskapet Krydderfabrikken blir etablert i en tidligere krydderfabrikk på Nygård i Bergen sentrum. Det selvorganiserte fellesskapet huser kunstneratelierer, musikkstudioer og provisoriske visningsrom og blir raskt regionens smeltedigel for undergrunns- og subkulturelle utstillinger, konserter, rave og andre selvorganiserte arrangementer. Det har også bånd til teatermiljøet som er i ferd med å vokse frem i Bergen rundt grupper som Baktruppen og Verdensteatret, som er opptatt av de performative, handlingsorienterte elementene til Fluxus, postmoderne postdramatiske teaterformer og subkulturen Geniale Dilletantens kulturelle særpreg med vekt på amatører og «no-skill». Utgangspunktet for denne etosen er at alle skal kunne gjøre alt og blande egne talenter og ferdigheter i en ikke-hierarkisk kollektiv arbeidsprosess. Baktruppens første produksjon finner også sted dette året i en 100 meter lang tunnel under en park i nabolaget, som del av Teatertreff-festivalen som senere skulle etablere BIT Teatergarasjen. Ønsket om å likestille viktigheten av forskjellige kunstneriske medier i den kreative prosessen er nært knyttet til dette. Samme år viser for eksempel Maia Urstad og Sissel Lillebostad sin første audiovisuelle installasjon på Høstutstillingen, der lyd og bilder spilte like viktige roller. Snart får de egne atelierer i Krydderfabrikken og viser arbeider der også. Fabrikkens musikkstudio Hindu Lyd, som blir hyppig brukt av black metal-band, ledes av gitaristen Gisle Frøysland fra det berømte post-punk- og new wave-bandet Alle Tiders Duster, eller Dustene. Som bandmedlem der siden begynnelsen av 1980-årene er Frøysland vel bevandret med datamaskiner og MIDI i tillegg til trommemaskiner og synthesizere. Nå som han er i et miljø der musikere omgås visuelle kunstnere og teaterkunstnere, begynner Frøysland å jobbe med video, installasjon og lydskulptur og blir senere tatt opp ved Vestlandets kunstakademi. Han skulle også begynne å jobbe med Baktruppen. #teater #musikk #lyd #video #installasjon #samarbeid #miljø

1993. To produksjonsorienterte sentre for kunst og teknologi kommer til i Oslo. Atelier Nord ble opprinnelig stiftet som grafikkverksted i midten av 1960-årene, men begynner nå å bygge opp en video- og datalab. Fem år senere, etter at Kristin Bergaust overtar som kunstnerisk leder, legges grafikkverkstedet ned, og senteret satser først og fremst på elektronisk kunst. Parallelt med dette etableres Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NoTAM) ved Universitetet i Oslo med komponisten Jøran Rudi som daglig leder. Senteret tilbyr studioer, laboratorier og teknisk bistand til elektroakustisk komposisjon og lydforskning. NoTAM skulle også bli en viktig tilbyder av oppringing for internettforbindelse og tjene som webhost for kulturarbeidere og -initiativer i landet. De to sentrene følger opp en tradisjon som var blitt avbrutt da Henie Onstad Kunstsenter utenfor Oslo avviklet musikkstudioet sitt i begynnelsen av 1980-årene og videoverkstedet i 1989. #video #musikk #elektroniskkunst #internett #server

1995. Gisle Frøysland deltar på en workshop hos intermedia-avdelingen ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT). Denne workshopen, som blir arrangert av medieaktivisten David Garcia, resulterer i en timelang sending på kabel-TV i Amsterdam. Frøysland skulle delta på flere workshops ved KiT og få kontakt med andre kunstnere som jobbet med nye medier. Avdelingen som ble etablert av den britiskfødte videokunstneren Jeremy Welsh i 1990, har vært unik i høyere kunstutdanning i Norge på grunn av sitt kritiske engasjement i elektroniske medier som video, lyd, internett og programvare. Kunstnere som har utdanningen sin derfra, er blant andre Helge Sten (-96), HC Gilje (-99), Alexander Rishaug (-00), Ellen Røed (-01) og Jørgen Larsson (-04). #video #taktiskmedia #elektroniskkunst

🔗 Jeremy Welsh intervjuet av Marit Paasche for Videokunstarkivet, 2013-2014.

1995, juni. Dragon – The Distributed Real-Time Groove Network – blir tilgjengelig på nettet. Det ble opprinnelig startet av to London-baserte musikere i slutten av 1994 som the Res Rocket Surfer Project, har tjent som e-postliste for å utveksle låtideer og lydfiler og har nå rundt tusen medlemmer over hele verden. Den nye nettsiden, som ble lagd av to studenter ved Chicago University, utvider mulighetene og lar brukere gå inn i et rom, ta opp et instrument og dele det de spiller i grid-baserte sekvenser, som på en trommemaskin. De kan dele det med andre i gruppen og lage låter på samme måte som om de delte et virtuelt studio, ved å koble sammen disse mønstrene. Dragon er med andre ord et virtuelt miljø som gjør det mulig å lage musikk for mange internettbrukere samtidig i sanntid: en «midi-MOO». Blant de første medlemmene er Ulf Knudsen og Per Platou, som deltar fra Oslo via NoTAM. En videochat som kobler musikernes studioer og soverom via CUSeeMe, nylig lansert som verdens første videokonferansetjeneste på internett, er en vesentlig del av opplevelsen. Denne bruken av nettet som et sosialt rom skal fortsette å forme den kunstneriske praksisen deres fra nå av. #internett #sanntid #musikk #video #samarbeid

1996, mars. Henie Onstad Kunstsenter utenfor Oslo arrangerer den seks uker lange utstillingen Electra 96: prosjekt for elektroniske medier, som utforsker forholdet mellom teknologi og kunst, arkitektur og design. Denne utstillingen er den første av sitt slag i Norge og blant de største i Europa og presenterer over 30 hovedsakelig interaktive kunstverk av kunstnere som Nam June Paik, Art + Com, Ulrike Gabriel, Knowbotic Research og Bill Seaman, hentet fra miljøer som mV2_ og DEAF-festivalen i Rotterdam, ZKM i Karlsruhe og Ars Electronica i Linz. De får følge av etablerte norske videokunstnere og fotografer som Rolf Aamot, Marianne Heske og Kjell Bjørgeengen i tillegg til nye kunstneriske krefter som Espen Gangvik, Vibeke Tandberg og Ståle Stenslie. Museet har blant annet sørget for en eksklusiv Silicon Graphics datamaskin og en nettserver til å understøtte kunstverkene. Den ambisiøse utstillingen gjør stor lykke hos publikum, men museet blir sittende igjen med et stort underskudd, og det kommer mye kritikk for den ukritiske bruken av ny teknologi. I liveprogrammet er det to «cyber»-performancer som peker seg ut. I den første, M@ggie’s Love Bytes, samarbeider Per Platou og Ulf Knudsen fra Nood med koreografen Amanda Steggell, tre dansere og en rollebesetning bestående av avstands«kjærester» som samhandler gjennom videokonferanser og på nettet med rollefiguren M@ggie, som befinner seg i feltet mellom virtuell sex og en cyberfeministisk vri. Ensemblet skulle fortsette dette internett-orienterte performance-arbeidet som Motherboard i over ti år. En uke senere presenterer den bergensbaserte teatertruppen Baktruppen sitt stykke Tonight 🙂, et «hypertekstuelt foredrag om industri, teknologi, tid og hukommelse på 350 kvadratmeter syntetiske tepper». Gisle Frøysland har en «ekspert»-rolle i gruppen og deltar fra scenen i en chattekanal på internett (IRC). Frøysland har også med videoen Joystuck på utstillingen. #utstilling #teater #dans #performance #elektroniskkunst #internett #sanntid

🔗 En showreel fra Motherboard-prosjektene som også inneholder opptak fra en fremføring av M@ggie’s Love Bytes fra 1999 (krever innlogging).

🔗 Premieren på Baktruppens bestillingsverk Tonight 🙂 i september 1994 på Kampnagel-teatret i Hamburg (Vimeo).

1997, april. Atelier Nord lanserer en internettserver og tilbyr tjenester til kunstnere i Norge gjennom et åpent brev. Senteret gjennomgår en endring fra grafikkverksted til elektronisk kunst og har nå både en datamaskin og en videolab i tillegg til et nettgalleri. Dette skjer i en tid da «cyberspace» fenger fantasien til mange kunstnere og gir nye uttrykksmuligheter som muliggjøres av vitalitet, interaktivitet, multimedia og digitalisering. Den nettbaserte kunsten har vokst frem, og nettet og internett blir snart diskutert som kunstneriske medier i nasjonale tidsskrifter for visuell kunst, som for eksempel Billedkunst, UKS-Forum for Samtidskunst og Kunstnett Norge. #nettkunst #server

1997, 7.–15. juni. Kunstnernes Hus i Oslo arrangerer utstillingen e-on. Dette er den andre store utstillingen som er viet elektronisk kunst i Norge etter Electra. Den arrangeres i forbindelse med en stor internasjonal konferanse om cyberspace, 6cyberconf, arrangert av Morten Søby ved Universitetet i Oslo og medieforskeren og transaktivisten Sandy Stone, og har 200 deltagere. På utstillingen presenterer Motherboard blant annet høydepunktet for prosjektet som nå har fått tittelen LawHat al-umm, en performativ installasjon som bygger bro mellom virkeligheten og det virtuelle og bruker referanser fra islamske og arabiske kulturer. Verket er utviklet over flere måneder i samarbeid med de lovende videokunstnerne Ellen Røed og HC Gilje og tre dansere og har manifestert seg i mange forskjellige omgivelser, som i en kunstnerdrevet gallerikafé, et kunstmuseum og en rave på en nattklubb, og tar i bruk metoder som skal vise seg å bli svært viktige for kunstnerne som deltar. #utstilling #elektroniskkunst

1997, 10.–12. oktober. Et seminar om elektronisk kunst blir holdt som del av Screens-festivalen som arrangeres av intermedia-avdelingen ved Kunstakademiet i Trondheim, og der er også Kristin Bergaust og representanter fra Kulturrådet til stede. Spørsmålet om støtte til infrastruktur for elektronisk kunst i Norge blir diskutert, og diskusjonen fører frem til to mulige scenarioer: å bygge opp et sterkt nasjonalt senter i Oslo, eller å bygge opp et nettverk av mindre sentre rundt omkring i landet. Kulturrådet skulle etablere en tilskuddsordning for kunst og ny teknologi (KNYT) året etter og ta initiativ til den åpne utstillingen Virtuell virkelighet (1999) i Kunstnernes Hus i Oslo for å stimulere tverrfaglige tilnærminger til ny teknologi fra tradisjonelle kontekster og nedsette en arbeidsgruppe som skulle produsere den viktige Skjønnheten og utstyret-rapporten som ble publisert to dager etter at utstillingen ble tatt ned. #elektroniskkunst #seminar #kulturpolitikk

1998. Til tross for sterke protester blir Krydderfabrikken stengt på grunn av kommunale planer om å bygge boliger på stedet. Gisle Frøysland og Sissel Lillebostad er to av de mange kunstnerne som blir stående uten studioer, atelierer og felleslokaler. #miljø

1998. Kunstnerverksteder C. Sundtsgate 55 (CS55) blir etablert i Bergen etter initiativ fra to regionale kunstnerorganisasjoner (Bildende Kunstneres Forening Hordaland, eller BKFH, og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge, eller NKVN) som et kooperativ for profesjonelle kunstnere som arbeider med kunst og kunsthåndverk. Drivkreftene bak initiativet er styrelederne i de to organisasjonene, kunstnerne Sissel Lillebostad og Marianne Berg. De bidrar til å sikre seg fem etasjer i en ni etasjer høy industribygning i tilknytning til Kunst- og designhøyskolen i Bergen (KHIB). (KHIB skulle bli værende der i ytterligere 20 år) til kunstneratelierer. Siden den øverste etasjen står tom, foreslår Sissel Lillebostad for Jørgen Larsson, lederen for bergensavdelingen for nyMusikk, organisasjonen for samtidsmusikk, at det kan etableres en gjestekunstnerordning for komponister der. Interessen for ideen er ikke så stor blant komponister, så Larsson og Lillebostad vurderer andre muligheter, og Kulturby 2000s oppfordring om å etablere en medialab faller best i smak. Larsson, som har studert klassisk piano ved Griegakademiet i Bergen, er i midten av tjueårene, med langt hår, stor entusiasme for eksperimentell musikk og fri improvisasjon, men har ikke noe forhold til video, eller til medialaber, for den saks skyld. De reiser til Oslo sammen for å se hvordan laboratorier som NoTAM og Atelier Nord fungerer. #miljø #organisasjon

1998, mai. Den unge komponisten Trond Lossius, som nærmer seg slutten av musikk- og komposisjonsstudiene ved Griegakademiet i Bergen, fullfører sitt første lydinstallasjonsstykke, som får tittelen Texture I. De siste månedene har han utforsket det visuelle programmeringsmiljøet MAX for datakomposisjon og performance. Dette verktøyet er utviklet i det berømte elektroakustiske studioet IRCAM (Institute for Research and Coordination in Acoustics/Music) i Pompidou-senteret i Paris og er blitt populært blant komponister og lydkunstnere over hele verden. Det skyldes det modulære designet som gjør det mulig å utvide programvaren med funksjonalitet utviklet av tredjeparter, som MSP for lydsyntese. Ved hjelp av Max kan Lossius omsider se på komposisjon i form av tetthet, og ikke som tidslinjer, slik den klassiske utdanningen har lært ham. Han er blitt mer interessert i musikk som et sted eller en situasjon fremfor hendelsesforløpet der det gjelder å komme fra A til B. Lossius’ problem er at hvis A er et interessant sted, vil han heller bli værende der, noe som ligger nærmere poetikken til Brian Eno, John Cage og Erik Satie. Texture I er en algoritmisk komposisjon med MIDI-meldinger generert i sanntid ved å bruke Max til å kontrollere en synthesizer. Ved hjelp av Max skulle Lossius bli mer engasjert i det digitale lydbearbeidingssamfunnet i verden og samhandle med andre likesinnede gjennom en e-postliste. Selv jobber han fra en ustabil nettforbindelse i Namibia, dit han er blitt med partneren sin, som er på et toårig forskningsopphold som fiskeribiolog. Lossius’ aktivitet på listen vekker oppmerksomheten til studiekameraten Jørgen Larsson fra Griegakademiet, som inviterer ham til å bli med på å bygge opp det nye initiativet i Bergen, noe Lossius gladelig takker ja til. #musikk #lyd #miljø

1998, mai. Per Platou og Amanda Steggell fra Motherboard holder en to uker lang workshop på intermedia-avdelingen i Trondheim med Ellen Røed og HC Gilje blant deltagerne. Begge studerer der og er en del av Motherboard. Foranledningen er den kontinuerlige utviklingen av en installasjon med «en fotballbane i miniatyr med en rekke små, batteridrevne roboter med tre hjul» som reagerer på jubel og applaus fra publikum. Gruppen bruker to nye programvareinnslag utviklet av det eksperimentelle musikklaboratoriet STEIM i Amsterdam: BigEye og Image/ine. BigEye, som var blitt lansert tre år tidligere, gjør det mulig å spore gjenstander i et rom og konvertere parameterne deres til midi i sanntid. Image/in ble lansert året før og samproduseres av videopioneren Steina Vasulka, som på denne tiden er STEIMs kunstneriske leder og bruker programvaren i performancene sine av det legendariske verket Violin Power. Dette er det første stykket der programvare gjør det mulig for kunstnere å manipulere video i sanntid. De to verktøyene åpner opp for uforutsette muligheter for både interaktive installasjoner og live-performancer og skal vise seg å bli viktige for utforsking av interaktiv sanntidsvideobearbeiding i de kommende årene. Dette skal også danne grunnlaget for estetikken i ikke-linearitet og i mer representasjonelle tilnærmingsmåter. Ellen har brukt begge de to systemene siden året før i performancene sine med Motherboard og Klubb Kanin. #video #sanntid #samhandling #programvare #samarbeid

1998, sommer. Jørgen Larsson tar kontakt med den eneste kunstneren i Bergen som han vet jobber med video: Gisle Frøysland. Frøysland er ti år eldre enn ham og blir sett på som legendarisk på grunn av engasjementet i Dustene og Baktruppen, og han overrasker Larsson ved å takke ja til å jobbe sammen med ham. Han flytter studioet sitt til den øverste etasjen i CS55, der Larsson også holder til på denne tiden. Lokalene er et uformelt møtested for et miljø med blant andre Grethe Melby, Bjørnar Habbestad, Piotr Pajchel og andre, og er også arena for et og annet arrangement. Det viktigste nå er å bygge opp en egen infrastruktur, å «få verktøyet på plass der arbeiderne jobber». De søker Kulturrådets KNYT-fond om støtte til «et prosjekt basert på samhandling mellom kunst og publikum på internett», et prosjekt som skal ta form som en nettbasert interaktiv audiovisuell plattform. Det skulle utvikles i løpet av de neste årene under ledelse av pl0t, og selv om det aldri blir fullført, bidrar det til å få kjøpt inn utstyr til det nye senteret. Brennpunktet er en dataserver, også kalt plot, som skal engasjere det kommende Bergen senter for elektronisk kunst (BEK) i internasjonale nettverk gjennom gjestekunstneres nettsteder, e-postlister, audiovisuell strømming og programvarearkiver. #organisasjon #miljø #programvare #server

1998, september. Over hundre mennesker samles til et liveshow på Kvarteret med den japanske støylegenden Merzbow, som er kjent for de pulserende elektroniske lydvegg-performancene sine. Dette er så langt det største arrangementet fra bergensavdelingen av Ny Musikk, som nylig har begynt å arrangere flere konserter med støy og fri improvisasjon. Det skyldes delvis engasjementet til John Hegre og Jørgen Larsson fra det lokale miljøet, som også omfatter kunstnere som Nils Are Drønen og Jørgen Træen og deres prosjekter Public Enema og Der Brief. Musikken preges i det store og hele mer av lyriske undertoner enn det skjærende særpreget til deres likesinnede fra Tokyo, men det de har felles, er behandlingen av lyd som tekstur, og ikke «linjer» (som i klassisk komposisjon). Den bygger også på et vidt tilfang av lokale referanser som post-punk, Krydderfabrikkens rave-lignende elektronika, heavy og black metal og fri improvisasjon. Under konserten får Merzbow følge av Lasse Marhaug fra det like livlige musikkmiljøet i Trondheim, med musikere som Tore Honoré Bøe (Origami Republika), Helge Sten (Deathprod) og arrangørkollektivet Klubb Kanin. I løpet av denne perioden danner Hegre og Marhaug den anerkjente duoen Jazzkammer, som skal få varig innflytelse på neste generasjon musikere. #støy #miljø

1999, mars. Jørgen Larsson og Gisle Frøysland reiser til Amsterdam og Rotterdam for å delta på Next 5 Minutes, en taktisk mediefestival arrangert i samarbeid med David Garcia. De møter folk fra V2_, Waag, XS4All og andre internasjonale aktører innenfor mediekunst og aktivisme, mange av dem navn de kjenner fra e-postlister som Nettime. Det er inspirerende for dem å se kunstnere bygge egen programvare og infrastruktur, drive servere og e-postlister og gjøre «net.art» og andre stunt. Nederland har mediekunst av høy kvalitet og flere organisasjoner som er opptatt av kunstproduksjon, som STEIM, NIMk, V2_ og Waag. Larsson og Frøysland er imidlertid tro mot sin «motsatt-tenkning» og ser ikke for seg å bygge en egen versjon av det de får se, og heller ikke av IRCAM eller ZKM, eller av Atelier Nord eller NoTAM, for den del. De ser ikke meningen med å etterligne noe som ikke passer inn i det bergenske miljøet, men tenker snarere på seg selv som kunstnerkollektiv enn mediested. #miljø #nettkunst

1999, juni. Det notoriske anonyme kunstnerkollektivet Netochka Nezvanova lanserer en utvidelse for Max som blir kalt «nato.0+55+3d». Nato gir Max en videobearbeidingsfunksjon og bidrar i betydelig grad til den økende interessen for generativ, interaktiv audiovisuell kunst i sanntid, som forbindes med programvareverktøyene Max/MSP, Pure Data/GEM, Image/ine og BigEye og e-postlister som Max, Pd-list, music-dsp og LEV (Live Experimental Video). For mange kunstnere markerer «sanntids»-estetikken en dramatisk dreining bort fra den mer produktorienterte tilnærmingsmåten med å «fremføre» elektronisk musikk og video. Hver programvare er under kontinuerlig utvikling og kan utvides av brukerne, men denne kunsten assosieres også med den særegne estetikken som kun eksperter vil kunne kjenne igjen. Dette er delvis årsaken til fremveksten av mange andre plattformer i løpet av de kommende årene. Andre viktige aspekter er konsesjonspolitikk og skillet mellom operativsystemer. Det meste av programvaren er merkevarebeskyttet og forbeholdt Mac-brukere. Det første viktige audiovisuelle verktøyet som blir tilgjengelig for fri programvare for Linux og Windows, er Pure Data/GEM. Senere skal noen av plattformene bli overført til andre operativsystemer, og det skal også utvikles prosjekter med system-uavhengige nettbaserte grensesnitt. #programvare #video #sanntid #interaktivitet #lyd #musikk #signalbehandling #epostliste

1999, juni. Kulturrådet publiserer rapporten Skjønnheten og utstyret: produksjonsnettverk for elektronisk basert billedkunst, skrevet av Anne Wiland, som skisserer etableringen av et nettverk som samarbeid mellom forskjellige produksjonssteder for elektronisk kunst etter modell av Nederlands Virtueel Platform. Året etter skal PNEK (Produksjonsverksted for elektronisk kunst) etableres som en paraplyorganisasjon, og Kulturrådet begynner å gi årlige infrastrukturstipender til sentrene i Oslo (Atelier Nord, NOTAM), Bergen (BEK) og Trondheim (Top Floor) for en prøveperiode på tre år. #organisasjon #kulturpolitikk

🔗 Et intervju fra 2005 med Kristin Bergaust om PNEKs historie.

🔗 Et intervju fra 2005 med Trond Lossius om PNEKs historie.

1999, juli. Trond Lossius flytter tilbake til Bergen, engasjerer seg i oppussingen av BEK-lokalene, blir et viktig medlem der og blir også ansatt i BEK fra mai 2000. Gisle Frøysland og Jørgen Larsson har allerede vært ansatt fra januar 2000, med sistnevnte som daglig leder. #organisasjon

2000

2000, 4.–16. januar. Arbeidslaben Hot Wired Live Art representerer høydepunktet i en rekke samarbeid og utviklinger de siste årene. Arrangementet, som strekker seg over et par uker, er initiert av Per Platou og Amanda Steggell fra Motherboard. Dette er BEKs første store arrangement, og det tar også i bruk et stort prosjektrom i sjette etasje hos KHIB i nabobygget. 18 inviterte kunstnere fra Norge, Tyskland, Nederland, Canada, Storbritannia og Østerrike samles for å dele erfaringer med sanntidsvideo, lyd og performance. Kunstnernes bakgrunn spenner over alt fra video og installasjonskunst til musikk, dans og koreografi. Påskuddet for arrangementet er den nett-tilknyttede audiovisuelle programvaren Keystroke (senere omdøpt Keyworx), nå i alfaversjon. Den er blitt utviklet ved Waag i løpet av de foregående tre årene av kunstneren Sher Doruff og hennes medarbeidere, deriblant Niels Bogaards, som begge deltar på arbeidslaben. Plattformen behandler ulike medier likt og gjør det mulig å blande dem i sammenkoblede, samarbeidende omgivelser. Med Keystroke kan flere deltagere improvisere sammen med bilde, lyd, tekst og andre signaler på internett, og de kybernetiske forestillingene om input og output fenger fantasien til de tilstedeværende kunstnerne. De kobler sammen kameraer, skjermer, datamaskiner, mennesker og gjenstander i rommet og på nettverket til en feedbackloop i kontinuerlig endring. Heliumballonger styrt med fjernkontroll fyller opp rommet og fungerer som projeksjonsskjermer for video-feedback, og lyspærer som reagerer på mikrobølgevarme, utgjør annet videomateriale. Koblinger til annen sanntidsprogramvare utforskes da HC Gilje introduserer Nato-programvaren og Trond Lossius henter inn Max/MSP. Følelsen av aktualitet forsterkes av at Niels er til stede og endrer og oppdaterer Keystroke underveis. Arbeidslaben avrundes med offentlige arrangementer på KHIB og på nettet. Laben gir et voldsomt løft til Keystroke, som snart skal lanseres offentlig og bli en viktig nett-tilknyttet plattform de kommende årene. Arrangementets preg av tverrfaglig samarbeid skaper gjenklang hos mange av kunstnerne som deltar. For BEK skulle arrangementet åpne opp for samarbeid med Doruff og Bogaards fra Waag, Ellen Røed, som snart er ferdig med intermedia-studiene i Trondheim, HC Gilje, som nettopp har avsluttet studiene der, Michelle Teran fra Canada og andre. Motherboard skulle arrangere tre nye arbeidslaber de neste tre årene i Moss, Banff (Canada) og Kampala (Uganda), med BEK som medprodusent. #livekunst #elektroniskkunst #video #lyd #nettkunst #strømming #programvare #workshop #performance #samarbeid

🔗 Arrangementsnettsted designet av Amanda Steggell og programmert og utviklet av Ellen Røed.

🔗 Deltagerliste.

🔗 Artikkel i Bergens Tidende.

🔗 Showreel fra arrangementet av Ellen Røed (krever innlogging).

2000, 28.–29. mars. Masami Akita (Merzbow) og Zbigniew Karkowski «stenger seg inne» på et av rommene på BEK i to døgn med fire norske musikere og komponister og massevis av utstyr. De inviterte deltagerne er John Hegre, Maja Ratkje, Ronnie Sundin og Andreas Brandal. Resultatet er et felles støystykke som spilles i det samme rommet og sendes på nettet. #støy #workshop #strømming

2000, mai. Bergen senter for elektronisk kunst (BEK) blir etablert som ideell stiftelse. Etableringen støttes av Kulturrådet, Bergen kommune, Kulturby Bergen 2000 og Kavlifondet. #organisasjon

2000, 31. juli–5. august. HC Gilje holder en internasjonal workshop om Nato-programvaren på BEK med tittelen / 55 \ Så jævla sanntid. Deltagerne er Trond Lossius, Gisle Frøysand, Thomas Sivertsen, Reinert Mithassel og Kurt Ralske, som flyr inn fra New York fordi dette er kunstneres første mulighet til å møtes i forbindelse med Nato i workshop-sammenheng. Flere nye patcher blir utviklet, og uken avsluttet med en nett-sendt gruppe-performance på Kvarteret. Ralske skriver en rapport og skal snart danne video-improvisasjonstrioen 242.pilots sammen med Gilje og den polske kunstneren Lukasz Lysakowski og opptre internasjonalt de kommende årene. #video #programvare #sanntid #workshop #performance

🔗 Kurt Ralskes detaljerte rapport fra workshopen på / 55 \ -listen.

2000, 23. september–5. november. Den årlige Høstutstillingen, som holdes i Lysverket, (i dag en del av KODE kunstmuseer og komponisthjem), viser installasjonen Sement av Per Platou, Amanda Steggell, HC Gilje, Ellen Røed og Gisle Frøysland, produsert av Motherboard i samarbeid med BEK. Kunstnerne var invitert til å bidra med et «nettspesifikt» verk og svarte med en reaksjon på den brennaktuelle internasjonale debatten om hva nettkunst utgjør, og hvordan den skal presenteres i et galleri. Utvalgte klassiske nettkunstverk blir presentert i et fraflyttet kontorkompleks sammen med generiske skjermsparere på monitorer, hvert av dem på et separat kontor der de observeres av urørlige utstillingsdukker i en slags ironisk kontrast til livligheten som assosieres med nettbaserte opptredener i sanntid. Kontormiljøet kan observeres gjennom glassvegger fra en stor vestibyle som ligger mellom kontorene. Under hele utstillingen lyses bygningens kuppel opp av en rekke lyskastere i forskjellige farger. Lysene kontrolleres via et offentlig nettsted som også viser fotografier fra et stasjonært webkamera. Dette markerer den første bruken av programvaren pl0t, utviklet av Lossius, Frøysland, Larsson og Espen Riskedal som et nettbasert komposisjonsverktøy for flere brukere, koblet til og programmerbart gjennom Max. #nettkunst #lyskunst #samhandling #utstilling

🔗 Video (RealMedia).

🔗 Utstillingsfotografier.

🔗 Prosjektnettsted.

🔗 Jill Walkers anmeldelse av prosjektet.

2000, 30. september–6. november. BEK deltar i storsatsingen Kulturby Bergen med internett-kunstprosjektet Café9 i første etasje i Bergen Kunsthall og kobles til partnere i sju andre europeiske kulturhovedsteder i 2000. Trond Lossius og Reinert Mithassels installasjon Ekkofisk, der to gullfisker genererer kvadrofonisk lyd ved hjelp av endrede gjensidige posisjoner, blir vist. Denne anledningen blir viktig for utviklingen av infrastrukturen til kunst og teknologi i mange av kulturhovedstedene, og Bergen er intet unntak: Kunsthallen og Bek skulle gjenoppbygge og gjenåpne Café9 det påfølgende året som det nye kulturelle møtestedet Landmark. #utstilling #organisasjon

2000, oktober. I forbindelse med Café9 inviterer BEK musikeren Espen Sommer Eide til å opptre med live-video på et utendørsarrangement. Forventningene er store, for det er fremdeles sjelden med veggprojeksjoner, og en sterk projektor må spesialsendes fra Oslo for anledningen. Kystklimaet i Bergen viser imidlertid ingen nåde, og regnet øser ned. Eide har nettopp flyttet hit fra fødebyen Tromsø og har studert filosofi ved Universitetet i Bergen, der han har skrevet hovedoppgave om Derridas dekonstruksjon av Kants kritikk av dømmekraften. Han underviser ved universitetet, men er fast bestemt på å gjøre karriere som selvlært musiker. Sommer Eide begynner med fløyte og trompet og spiller tromme i flere band med «ødelagte mikrofonstativer». Han begynner å eksperimentere med datamaskiner og samplere og går snart løs på soloprosjektet Phonophani og duoen Alog med Dag-Are Haugan. De nyutgitte debutalbumene fra de to prosjektene forener ambient musikk, eksperimentell elektronika og post-rock og får gode anmeldelser. Eide skal snart bli kjent med Max/MSP gjennom Trond Lossius og finne et godt verktøy der for å utvikle nye teknikker og gjøre dem til instrumenter. Instrumentlaging skal bli en viktig del av musikken og kunsten hans. #miljø #musikk #programvare #musikkinstrumenter

🔗 Intervju med Alog for tidsskriftet Wire i 2001.

2000, oktober. Bjørnar Habbestad gjennomfører sitt TelArt-prosjekt ved hjelp av BEKs server og spammer 50 000 mobiltelefonbrukere med musikk bestilt fra ti kunstnere. Seks år senere skal Habbestad gjenta prosjektet for fjerde gang sammen med Jørgen Larsson og i/o Lab og distribuere telefonmeldinger blant flere hundre av Stavangers innbyggere. #kulturjamming #lydkunst

2001

2001, januar. Før den internasjonale Nato-workshopen som ble holdt året før, hadde BEK begynt på en e-postliste for Max/MSP/Nato med tittelen / 55 \. Etter at Netochka Nezvanova blir ekskludert fra den offisielle Max-listen på grunn av en plagiatkonflikt, blir / 55 \-listen den viktigste kommunikasjonsplattformen for Nato-brukere, og listen administreres av Lossius og Frøysland. På lang sikt bidrar / 55 \ i betydelig grad til at BEK vinner anerkjennelse som et viktig senter for sanntidsarbeid med audiovisuelle medier i Norge og internasjonalt. Mot slutten av 2002 har den fått nesten to hundre medlemmer. #programvare #epostliste #miljø

🔗 / 55 \-arkivliste.

🔗 Omstart av listen.

🔗 Grethe Melbys artikkel om Netochka Nezvanova i 2002.

2001. BEK etablerer et styre. Første styreleder er Jeremy Welsh, videokunstneren og professoren som nettopp har begynt å undervise ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen etter elleve år ved Kunstakademiet i Trondheim. Andre styremedlemmer er kunstnerisk leder ved Bergen Kunsthall og Baktruppen-medlem Bo Krister Wallström, kulturleder Harm-Christian Tolden og senere også Jill Walker, som forsker på elektronisk litteratur ved Universitetet i Bergen og er en tidlig blogger. Styremedlemmenes tilhørighet indikerer noen av de institusjonelle partnerskapene BEK skal opprettholde i årene som kommer. Kunst- og designhøyskolen i Bergen skal ofte figurere i samarbeidsprosjekter med BEK, et partnerskap som ytterligere forsterkes av beliggenheten vegg i vegg. I løpet av de første ti årene skal både lærerne Jeremy Welsh, Karen Kipphoff og Andrea Sunder-Plassmann og en rekke studenter bli involvert. #organisasjon #miljø

2001. Etter erfaringen med å utvikle pl0t går Trond Lossius i gang med å skape andre utvidelser for Max/MSP/Nato for matematiske operasjoner, digital filtrering og lydsignalanalyse, deriblant programmet Loorph-mooper, som gjør det mulig å jobbe med en lydprøve som et terreng i flere lag i stedet for den vanlige lydbølgekurven. Mange av utvidelsene blir tatt i bruk i det internasjonale Max-samfunnet, også fordi de blir publisert under den åpne kildekode-lisensen GNU (GPL). Arbeidet med Max/MSP fører til nye samarbeid, som med den amerikansk-tyske komponisten Peter Castine, som blir BEKs første gjestekunstner og utvikler en rekke støygeneratorer (februar–mars). #lyd #image #signalbehandling #programvare #friprogramvare

2001, 17. mars. Espen Sommer Eide og Nicholas H. Møllerhaug etablerer under navnet pilota.fm konsertserien Trollofon, som blir holdt i en trolleybuss som kjører gjennom Bergen. De to møttes først på BEKs terrasse og diskuterte ideen om å starte en internettradio. Eide har tilstrekkelig tekniske kunnskaper, og Møllerhaug, som er journalist med bakgrunn i litteratur, trekker inn Dada, surrealisme og en interesse for lokalhistorie. Prosjektet skal snart materialisere seg som pilota.fm-nettstedet driftet fra BEKs server og strømmer radioepisoder og opptak fra Trollofon-arrangementer, vevd inn i en oppdiktet fortelling med trolleybussen som hovedmotiv, forankret i et forsøk på å redde den siste trolleybusslinjen i drift i Norge. På dagtid foregår festivalen i en ekte trolleybuss fra begynnelsen av 1970-årene som ikke har vært i bruk på 15 år. Inviterte utøvere dekker et bredt utvalg genre, og de som har elektriske instrumenter, får strøm rett fra strømnettet som driver bussen. Kveldsprogrammet foregår i leide lokaler og byr på en surrealistisk blanding av poesi, jazz, elektronisk musikk, støy og folkemusikk. Arrangementet, som i begynnelsen fikk støtte fra BEK og nyMusikk, skulle i 2004 etablere seg som en årlig musikkfestival med kveldsprogram på kafégalleriet Landmark for ny mediekunst og fortsette frem til 2006 som en del av Festspillene. I årenes løp skal artister som Peter Rehberg, Oval, Fennesz, Tujiko Noriko, Francisco López, Maja Ratkje, Goodiepal, Biosphere, Emi Maeda, Haco, Jaap Blonk, Janek Schaefer, Massimo og Kim Hiorthøy opptre der. Trolleybusslinjen er fremdeles i drift i 2020. #lydkunst #musikk #festival #strømming #radio

🔗 Nettstedet for lanseringen av Trollofon.

🔗 Inntrykk fra et Trollofon-arrangement i BA i 2001.

🔗 Lydarkiv fra Trollofon-utgaver.

🔗 Intervju om Trollofon med Espen Sommer Eide og Nicholas H. Møllerhaug av Sissel Lillebostad i 2012.

2001, mai. Torbjørn Brundtland slutter som sivilarbeider på BEK for å satse på musikk-karrieren med bandet Röyksopp, som er i ferd med å få et internasjonalt gjennombrudd. Röyksopps sang Eple skal hjemsøke Mac-brukere etter at den blir valgt som oppsettsassistent-melodien for OS X.

2001, 5.–14. oktober. Jana Winderen, Maia Urstad og Jørgen Træen arrangerer en festival for «lyd som støy, støy som kunst og kunst som lyd» med tittelen Motlyd på Kulturhuset USF, med BEK som medprodusent. På denne tiden er nabotomten til USF en skraphandel full av metall og industriavfall man kan gå på, banke på og hente inspirasjon fra. Motlyd-programmet består av installasjoner, konserter, screeninger og diskusjoner. Sammen med Trond Lossius presenterer Winderen og Urstad en «tekstural komposisjon» i flere lag fordelt på atten høyttalere i det 120 kvadratmeter store Visningsrommet på USF. Dette blir et vendepunkt for Lossius med tanke på å presentere lyd i rom. Jørgen Larsson lager en «vertikal» stedsspesifikk konsert med åtte høyttalere, piano og en såpeboblemaskin i den 12 meter høye Borggården. På samme tid som Motlyd-festivalen blir arrangert, er interessen for lyd i visuell kunst stigende i hele Skandinavia. To år tidligere hadde Unge Kunstneres Samfund (UKS) gitt ut en CD med et hefte som dokumenterte verk fra 1990-årene, og det ukentlige radioprogrammet Ballongmagasinet kom på nettet som kunstnerisk drevet lydgalleri. Samme år lagde Teddy Hultberg en utstilling for det Stockholms-baserte kunstnerorganisasjonen Fylkingen i Museet for Samtidskunst i Roskilde, og i København etablerte Jørgen Teller biennalen Ssshhhhh for dansk og internasjonal lydkunst. #lydkunst #musikk #utstilling #festival

🔗 Nettsted for arrangementet.

2001, 26. oktober. Landmark åpner i første etasje i Bergen kunsthall. Dette flerbruks kafégalleriet for ny mediekunst blir oppkalt etter arkitekten Ole Landmark, som tegnet den funksjonalistiske bygningen i hjertet av Bergen, et av hans viktigste verk i 1930-årene. Ideen til dette nye samlingsstedet for kunst kom fra en provisorisk internett-kafé som var et samarbeid mellom BEK og Bergen kunstforening året før, og ideen ble videreutviklet i samarbeid med restauratøren Willies og 3RW arkitekter, som tegnet interiøret. Den minimalistiske vestibylen med hvite vegger og tak og beige vegg-til-vegg-teppe har en scene på mesaninen over baren. BEK har samarbeidet med Thomas Sivertsen om det avanserte audiovisuelle nettverksutstyret som både egner seg for live-arrangementer og lydinstallasjoner. Lokalet har tre videoprojektorer, flere høyttalere, to datamaskiner, fast internettlinjef og wifi. Livestrømming blir en integrert del av arrangementene. Derfor får BEK Landmark som en slags «hjemmebane» og åpner også opp arrangementsprogrammeringen sin for andre initiativer i byen. I løpet av de neste månedene skal BEK holde flere arrangementer her. #elektroniskkunst #organisasjon #miljø #gallery

🔗 Intervju med Jørgen Larsson i BT i oktober 2001.

🔗 Et tidlig nettsted for Landmark, 2002.

2001, 24. november–6. desember. BEKs første store arrangement på Landmark, Looking Forward, See You Soon, er viet live-kunst og Keystroke, verktøyet miljøet ble introdusert for året før. Nå har det inkluderende ved bruken og utviklingen av programvaren skapt et samfunn av samarbeidspartnere fra Waag, BEK og Banff Centre for the Arts i Canada, der kunstneren Michelle Teran produserte en to uker lang økt tidligere på året. Keystroke og tilgjengeligheten til webkameraer har gitt BEK, med Ellen Røed i spissen, en kjærkommen mulighet til å øve på nettverkstilkoblede performancer. Keystrokes hovedutvikler Niels Bogaards deltar på arrangementet sammen med over tjue hovedsakelig norske kunstnere. Teran og hennes samarbeidspartnere ved InterAccess Toronto og Ivar Smedstad i Berlin er blant de eksterne deltagerne. Kunstnerne aktiverer rommet for ulike tilhørere, arrangerer nye installasjoner hver dag, har jammer og tester forskjellige grensesnitt og nettverksverktøy. Prosessen skildres i en livlig «logg», i likhet med mange andre BEK-arrangementer i denne perioden. #livekunst #performance #nettkunst #strømming #programvare #workshop

🔗 Nettsted for arrangementet.

🔗 Deltagerliste.

🔗 Live-«log» for arrangementet. Kodenavn: ink (Ellen Røed), gif (Gisle Frøysland), pp (Per Platou), thomas (Thomas Sivertsen), ij (Isabelle Jenniches), ulFo (Ulf Knudsen), Niels (Niels Bogaards), Misha (Michelle Teran), pea (Piotr Pajchel), Amanda (Amanda Steggell), Jeremy (Jeremy Welsh), Lodewijk (Lodewijk Loos).

2001, desember. Kunstnett Norge kårer pilota.fm til årets kunstnettsted i kategorien «Institusjoner/Forum».

2002

2002. Det blir gjort organisasjonsmessige endringer i BEK. Organisasjonen oppretter en kriseledelse på grunn av den økende gjelden og anstrengte likviditeten. I januar går Jørgen Larsson av som daglig leder. Et nytt styre blir konstituert, og styrets rolle i organisasjonen styrkes. I juli trekker BEK seg ut fra Landmark, som heretter driftes av Bergen Kunsthall og Willies. Situasjonen bedrer seg mot slutten av året ved hjelp av kostnadsreduksjoner og refinansiering av lån. Forskning blir definert som en del av BEKs strategi for de kommende årene. #organisasjon

2002, januar. Ellen Røed går inn i BEK som initiativtager til utøvende kunst. Hun har tidligere samarbeidet med Verdensteatret, Motherboard, Origami Republika og Michelle Teran om performancer både fysisk og på nettet og har etablert støyplattformen Klubb Kanin sammen med Tore Honoré Bøe og Lasse Marhaug i Trondheim. Røed begynte å lage nettkunst i begynnelsen av 1990-årene og arbeidet tidlig med bevegelige bilder i fasadeprojeksjon, analoge video-synthesizere og live videoverktøy som Image/ine, Nato og Keystroke. I stykket Foolish Fish! (2000) brukte hun for eksempel mikrofoner som følsomme instrumenter for å kunne bruke algoritmisk avbildning av bevegelsene til dansere på scenen som deler av visuell projeksjon. I sitt siste prosjekt skapte Røed det ambiente teaterstykket Papercuts sammen med Bø, et stykke som bygde på en bunke manusark til Terrence Malicks film Badlands som ble klippet, lest, revet i stykker, tatt opp og spilt i audiovisuelle feedback-looper av de to kunstnerne. Røeds stilling ved BEK blir finansiert av Kulturrådets stipend for nye kunstnere og skal senere utvides til oktober 2004. #organisasjon #performance #video

🔗 Ellen Røeds kritiske refleksjon over sitt eget kunstneriske arbeid, skrevet som en del av forskerstipendet hennes ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen i 2014.

2002, 11.–13. januar. Glitch-festivalen og -symposiet, arrangert av Motherboard i samarbeid med BEK, finner sted på Kunsthøgskolen i Oslo. Her utforskes poetikken og estetikken i feil og støy i musikk, visuell kunst og forskning, temaer som Per Platou og Amanda Steggell i Motherboard har vært opptatt av det siste året. Kunstnere som deltar i programmet, er blant andre Gisle Frøysland, Jørgen Larsson og Espen Sommer Eide. #støy #performance

🔗 Nettsted for arrangementet med dokumentasjon.

🔗 Ketil Nergaards anmeldelse av arrangementet.

2002, 15. januar. Kunstnerkollektivet Verdensteatret har premiere på Tsalal på Black Box teater i Oslo. Kunstnerkollektivet ble grunnlagt i midten av 1980-årene av Lisbeth J. Bodd og Asle Nilsen i Bergen inspirert av teaterforsker Knut Ove Arntzen, og har vært beryktet for sin overbevisende blanding av musikk-konserter, teaterforestillinger og installasjonskunst. Kollektivet har høy anseelse i BEK-samfunnet, og en rekke kunstnere deltar i gruppen i perioder og bidrar til en produksjonsprosess som er kjent for sin grundighet og kollektive ånd. Ellen Røed har arbeidet med denne gruppen fra 1995 til 1996. Trond Lossius deltar i 2002-versjonen av produksjonen etter at han tidligere var involvert i å lage en installasjonsversjon av truppens Régla i 2000. Tsalal er kollektivets sjuende store verk og utfolder seg som et drømmelandskap fra en reise over Svartehavet. Den soniske dimensjonen, utforskingen av spekteret mellom ren lyd og språk, der deltagernes stemmer blir forvandlet ved bruk av sanntidsprosessering, står sentralt i stykket. Lossius skal fortsette å samarbeide med kollektivet om Concert for Greenland (2003–2005), Piotr Pajchel går inn i gruppen fra 2003 til 2019, Thorolf Thuestad fra 2010 til 2015 og Espen Sommer Eide fra 2010 til 2016 og på ny fra 2019. #teater #musikk #performance #samarbeid

2002, 17.–24. mars. En rekke begivenheter iscenesatt av Motherboard finner sted på Landmark. Et teaterstykke spilt av Baktruppen blir livestrømmet fra ZKM Karlsruhe, og en versjon av Henrik Ibsens dikt Terje Vigen spilt av Ulf Knudsen og andre fra Oslo. #performance

🔗 Nettstedet for arrangementet med dokumentasjon.

2002, mai. BEKs nettsted, designet av Piotr Pajchel og programmert av Gisle Frøysland ved hjelp av web-applikasjonssystemet Zope, blir relansert. #organisasjon

🔗 BEKS nettsted i 2002.

2002, mai. BEK lager en ny e-postliste for lydsynteseprogrammet Csound. Det administreres av Ian Duncain og Trond Lossius og skal snart få mange hundre medlemmer. #lyd #programvare #epostliste

2002, mai. Gisle Frøysland presenterer sin installasjon Freeze! på Landmark, en kubistisk video-collage lagd med flere kameraer festet til en ring rundt et objekt. En ny Linux-basert programvareapplikasjon som heter MøB, utviklet ved BEK i samarbeid med den italienske programmereren Carlo Prelz fra V2_Rotterdam, er en integrert del av verket. MøB er en oppfølger til arbeidet Frøysland begynte på tre år tidligere med applikasjonen GIFJam og er en programvare som skal støtte både interaktive installasjoner og live video-performancer. Han hadde blant annet brukt den i verk som den ironiske virtuelle shoppingsimulatoren JoyStuck III – the Walker, det misforståtte soniske overvåkingsmiljøet Easy Listening og det interaktive «fest»-miljøet Re:Actor, som han utviklet sammen med Piotr Pajchel, John Hegre og Anders Gogstad. #programvare #video #installasjon #samhandling

2003

2003, 24.–29. mars. Work-in-progress-utstillingen Living Room blir arrangert på Galleri KiT i Trondheim og presenterer 14 kunstnere som holder til i Norge, og som arbeider med elektroniske medier i visuell kunst, lyd og film. Prosjektet er blitt utviklet i løpet av de siste to årene av PNEK i samarbeid med BEK, TEKS (Trondheim Elektroniske Kunstsenter) og andre partnere. Trond Lossius og Thorolf Thuestad presenterer en felles multikanals lydinstallasjon. #utstilling #installasjon #lydkunst

2003, mai. Ole Mads Vevles kortfilm Love is the Law, med BEK som medprodusent, blir presentert som del av den internasjonale kritikeruken på filmfestivalen i Cannes og får Prix Canal + du Meilleur court métrage og Prix de la (toute) jeune critique. #film

2003, 1.–5. juli. BEK er medprodusent for en «Kunst i offentlig rom»-utstilling i et provisorisk rom bygd av sju containere plassert i sentrum av Kristiansand. Prosjektet igangsettes av BEK-praktikanten Alf Waage, som utforsker de ekstreme konsekvensene av grenser. Prosjektet får tittelen Tampa etter lasteskipet som fraktet over 400 flyktninger som ble nektet adgang til en nødhavn i Australia to år tidligere. 18 kunstnere fra miljøene rundt BEK, Kunst- og designhøyskolen i Bergen og Tellé Records bidrar med installasjoner, videoverk og performancer. #utstilling #performance #sosialpraksis

🔗 Fotografier og pressemelding.

2003, juli. De nederlandske kunstnerne Marieke Verbiesen og Gijs Gieskes kommer til BEK som selvgående gjestekunstnere i seks måneder. Verbiesen er nyutdannet fra en kunstskole i Den Bosch og arbeider med lo-fi animasjon og livevideo. Som tidlig Keystroke- og Nato-bruker arbeidet hun sammen med Sher Dorugg i Waag og Sonic Acts i Amsterdam, fikk vite om BEK og det norske live video-miljøet gjennom / 55 \-listen og deltok selv på Looking Forward i 2001. Verbiesens medstudent Gieskes spesialiserer seg på å lage musikkinstrumenter. De to driver Video Home Training, der lo-fi videospill benyttes live i performancer, og engasjerer seg i MicroMusic-miljøet, der de bruker spillkonsoller til å lage chiptune-musikk. Verbiesen er blitt værende på BEK siden. #miljø #organisasjon

2003, 9. oktober. BEK maner til handling. Etter den første treårsperioden erklærer Kulturrådet at det ikke kan fortsette å gi støtte til infrastruktur. BEKs fremtidsutsikter er dystre etter at også regjeringen avslår søknaden om støtte, og den eneste muligheten er å fortsette lobbyvirksomheten og søke støtte og solidaritet for å klage på avgjørelsen. Underskriftskampanjen samler mange hundre støtteerklæringer fra det internasjonale miljøet. #organisasjon #kulturpolitikk #miljø

🔗 Nødropet med støtteerklæringer.

2003, oktober. Trond Lossius tar tre års permisjon fra BEK for å konsentrere seg om doktoravhandlingen sin om Kunst- og designhøyskolen i Bergen. Dette er en av de første kunstneriske forskningsstillingene i Norge. Jeremy Welsh og Lossius’ tidligere lærer Morten Eide Pedersen er veilederne hans. I løpet av denne perioden skal Lossius utforske produktive spenninger mellom samtidsmusikk og kunsttradisjoner gjennom samarbeidsorienterte lydinstallasjoner og andre prosjekter. Mange andre BEK-medlemmer og samarbeidspartnere skulle videreutvikle sine egne praksiser gjennom kunstforskning på doktorgradsnivå. I den samme perioden skal Amanda Steggell og Sher Doruff få forskerstipender ved henholdsvis Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold og University of the Arts London (begge i -06). Senere skal HC Gilje, Ellen Røed og Michelle Teran få forskerstipender ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen (henholdsvis i -09, -14 og -15). Victoria Johnson, Ruben Sverre Gjertsen, Thorolf Thuestad, Craig Wells, Stephan Meidell, Tijs Ham og Magnhild Øen Nordahl forsker også på kunst og teknologi og viser at forskningsinteressen er tett forbundet med elektronisk kunst. #kunstforskning #lydkunst #musikk #organisasjon #miljø

2003, oktober. Da Lossius går ut i permisjon, overtar Roar Sletteland, en nykommer i BEK-miljøet, stillingen som daglig leder. Noen få år tidligere avsluttet Sletteland filosofistudiene med en avhandling om et poststrukturelt syn på arkitekturen på jernbanestasjonen i Bergen og spenningen mellom det historiske objektet og den levende stasjonen. Han fikk jobb som politisk sekretær og begynte å skrive om avhandlingen sin til bok, selv om han stilte seg tvilende til prosjektet, da han ivrig takket ja til et tilbud om å gå inn i styret til bergensavdelingen for Ny Musikk for å ta seg av økonomien der. Det var også slik Sletteland ble kjent med BEK. På BEK finner han et prosjektrom fullt av datamaskiner og et lydstudio, begge deler aktivt brukt av mange som stikker innom nå og da. Eva Sjuve blir BEKs lydleder i et år før hun slutter for å begynne på en doktorgrad. Andre gjengangere er Gisle Frøysland, som er videoansvarlig, Trond Lossius, som holder til på Kunst- og designhøyskolen i nabobygget, og andre i miljøet, deriblant Espen Sommer Eide, som etter hvert skal leie studio på BEK, Nicholas Møllerhaug, Bjørnar Habbestad, Maia Urstad, Thomas Sivertsen, Piotr Pajchel, Stefan Mitterer, Peter Mitterer og Marieke Verbiesen, Gijs Gieskes og Dalas Verdugo, som er langtids-gjestekunstnere på BEK. Stedet blir også brukt av mange andre gjestekunstnere fra Hordaland Kunstsenter i samarbeid med NIFCA. #organisasjon #miljø

2003, 16.–21. september. BEK er sterkt involvert i dette årets musikkfestival Autunnale. Bidragsyterne består blant andre av den amerikanske mikrolydkomponisten Kim Cascone, som holder en fremføring og et foredrag, Victoria Johnson, som spiller et stykke for elektronisk fiolin av Knut Vaage, Verdensteatret, som fremfører Tsalal, og Øyvind Brandtsegg, som holder en workshop i Csound, og BEK har premiere på den audiovisuelle forestillingen Cracker, som består av dans ved hjelp av sensorer. I etterkant av festivalen arrangerer Verdensteatret en ukelang tverrfaglig workshop på Teatergarasjen i samarbeid med BEK. Der deltar rundt 40 kunstnere, musikere og studenter, og temaet er det konsentrerte arbeidet til to tibetanske buddhistmunker fra Nord-India, som brukte uken på å lage et stort sandmaleri, en mandala. Workshopen avsluttes med en performance og en seremoniell oppløsning av mandalaen. Den hellige sanden blir til slutt kastet i sjøen ved Nøstet. #festival #performance #musikk #workshop

2003, 11. oktober. BIT20 Duo og Ellen Røed har premiere på programmet Virtual Garden på samtidsmusikkfestivalen Ultima på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden med minimalmusikk og live-video. #performance #video

2003, 3.–9. november. Førsteutgaven av p1k5el, eller Piksel, lanseres på BEK, Landmark og Kunst- og designhøyskolen. Initiativtageren er Gisle Frøysland, som opprinnelig hadde tenkt å arrangere en workshop om «sanntidsmedieverktøy», først og fremst MøB-plattformen som er blitt så god at den kan være nyttig for andre kunstnere. Nå har imidlertid både sanntids videobehandling og åpen kildekode-kultur blitt så høyt utviklet at en rekke lignende verktøy kan utvikles forskjellige steder. Derfor tjener workshopen som en anledning til å føre disse initiativene sammen for første gang. Workshopen får rundt 30 kunstnere og utviklere, deriblant Artem Bahuinski, Antoine van der Ven og Simon de Bakker fra V2_Rotterdam, Tom Schouten fra Belgia, Yves Degoyon fra Frankrike, Jaromil fra Italia, Pedro Soler fra Spania, Amy Alexander fra USA, Martin Howse fra Storbritannia og Kentaro Fukuchi fra Japan. Per Platou er moderator for diskusjonene. Blant plattformene som blir diskutert, er den åpne kildekode-«gaffelen» Max/MSP Pure Data. Det er hektisk aktivitet, og deltagerne blir enige om å lage et utkast til en interoperabilitetsprotokoll, altså protokoll for samhandling, som gjør det mulig for forskjellige applikasjoner å utveksle data og «snakke» med hverandre. #video #vjing #programvare #workshop #sanntid #friprogramvare

🔗 Nettsted for workshopen.

🔗 Nettsted for interoperabilitetsvideoprogramvare.

🔗 BT-artikkel om workshopen.

2003, 13. november. Marieke Verbiesen og Gijs Gieskes tar med seg VideoHomeTraining-prosjektet sitt til Newcastle i Storbritannia. Der får de følge av Dalas Verdugo som har kommet til BEK omtrent samtidig på et ettårig Fulbright-stipend fra School of Film and Animation ved Rochester Institute of Technology i New York. Verdugo er engasjert i det tidlige videoblogg-samfunnet Blumpy, som ledes av hans medstudent Jacob Lodwick. Lodwick er tilfeldigvis på besøk og blir også med. Lodwick eksperimenterer med QuickTime-programtillegg og gjør det mulig å laste opp videoer direkte til et nettsted og omgå FTP-overføringen som vanligvis er nødvendig, slik at folk uten servertilgang kan dele videoer. Han henvender seg også til Gisle Frøysland og får drifte nettprosjektet sitt på BEKs raske server. Senere skulle Lodwick døpe om tjenesten til Vimeo og videreføre den som et kunstfellesskapsprosjekt når han vender hjem til USA. Mot slutten av 2006 oppskalerer han den til en stor videodelingsside. Verdugo skal senere jobbe som community-ansvarlig for Vimeo. #miljø #video #strømming #deling #programvare

🔗 Verdugos vidblogside på Blumpy.

2003, november. Den kanadiske kunstneren Peter Flemming, som er gjestekunstner på BEK i to måneder, holder en «lavterskel»-workshop om mekking og praktisk elektronikk. Det danner en kjærkommen kontrast til det datamaskindrevne miljøet for elektronisk kunst. Roar Sletteland tar opp igjen sin gamle interesse for elektronikk og gir seg i kast med å bygge en egen forsterker. Det tar lang tid, men fra nå av skal kontoret hans være dominert av et bord med haugevis av verktøy og duppeditter, en etterlengtet distraksjon fra kontorarbeidet og en samtalestarter for gjester. Det er slik han etter hvert skal begynne å lage musikkinstrumenter av høyttalere sammen med Espen Sommer Eide. #musikkinstrumenter #workshop #lowtech

2004

2004, 22. januar. BEK blir reddet. Etter å ha sendt underskriftkampanjen med 600 støtteerklæringer til politikere og byråkrater bestemmer regjeringen seg for å gi BEK langsiktig støtte, og deretter bekrefter Kulturrådet og Kulturdepartementet at BEK vil få ytterligere finansiering. Nå har BEK den langsiktige økonomiske sikkerheten senteret aldri før har hatt. #organisasjon #kulturpolitikk

🔗 Kunngjøring.

2004. BEK definerer seg som nasjonalt tverrfaglig og tverrestetisk kompetanse- og ressurssenter for arbeid i skjæringspunktet mellom kunst og teknologi. #organisasjon

2004, mars. En fellesutstilling av Trond Lossius, Jeremy Welsh og Jon Arne Mogstad («LMW») holdes i Christiandssands Kunstforening i Kristiansand. Utstillingen er del av en serie samarbeidsinstallasjoner med den kollektive tittelen Dialogue/Transition som utforsker en tverrfaglig estetikk som kombinerer maling, installasjon, elektroniske bilder og digital lyd. Den første utstillingen i serien ble vist som del av Living Room-prosjektet året før og skulle utvikle seg gjennom flere gjentagelser de neste seks årene. BEK gir støtte til prosjektene. #utstilling #installasjon

2004, 19.–27. mars. BEK er svært engasjert i åpningen av den eksperimentelle musikkfestivalen Borealis som etableres som en sammenslåing av Music Factory– og Autunnale-festivalene. BEK er medprodusenter for forestillingene til Re:Actor, Bergen 8-bit Allstars (kuratert av Gisle Frøysland og Giks Gieskes) og Ap (Martin Howse og Jonathan Kemp) i tillegg til storskalainstallasjonen Lydmur av Maia Urstad, som blir vist i et midlertid galleri på Nordnes. Lydmur består av rundt 150 gamle kassettspillere og CD-spillere montert i en ti meter lang og to meter høy vegg som etter tur spiller en lydkomposisjon med tale, morsesignaler, hvit støy og fragmenter av opptak fra radiokanaler. I årene som følger, skal verket installeres på flere utstillingssteder rundt omkring i verden og bli et av Maia Urstads signaturverk. #festival #musikk #installasjon

2004, 3. mai. Ellen Røed arrangerer sammen med Torunn Skjelland den én dag lange festivalen Beta for elektronisk kunst på BIT Teatergarasjen. Den arrangeres som en spesialutgave av Prøverommet, Teatergarasjens månedlige arrangement for å presentere eksperimentelle performative verk som er under arbeid. 24 kunstnere fra BEK- og kunstmiljøet blir invitert til å presentere installasjoner, konserter, malerier, fotografier og film. I tillegg er et internasjonalt program med eksperimentell film og video fra 16 kunstnere blitt kuratert over internett og er satt sammen for anledningen. Arrangementet får et stort publikum på over 170 mennesker. #utstilling #samhandling #performance #lyd #video #festival #sosialpraksis

2004, 5. juni. BEK arrangerer etter initiativ fra Marieke Verbiesen en MicroMusic-kveld for 8-bit-musikk på Landmark som markerer Norges første arrangement for musikere som bruker modifiserte spillkonsoller som instrumenter, et miljø som har vært aktivt siden 2000. Kunstnere fra Nederland, Storbritannia, USA og Tyskland opptrer. Arrangementet etterfølges av en fem dager lang workshop. #8bit #chiptune #musikk

2004, juli. Komponist, lyddesigner og produsent Thorolf Thuestad begynner som lydansvarlig på BEK. Thuestad har nylig flyttet til Bergen for å ta i bruk metodene sine etter studier i komposisjon og musikkteknologi ved Utrecht School of the Arts, der han skrev en avhandling om maskingenerert musikk. Han skal snart vise seg å bli en produktiv samarbeidspartner, blant annet for komponisten Knut Vaage og flere grupper og ensembler som Transiteatret, Fat Battery, Verdensteatret og BIT20 Ensemble. #organisasjon #lyd #musikk

2004, 19.–26. september. BEK arrangerer arbeidslaben Come on Petunia, som utforsker kunstneres strategier for å strukturere tid uten begrensningene til et lineært narrativ. 20 musikere, videokunstnere, komponister, performance-kunstnere og andre kunstnere fra miljøene rundt BEK, Motherboard, Kunst- og designhøyskolen og Verdensteatret, samt gjester fra Nederland (Geert Mul og Rene Beekman) er blant deltagerne. #workshop #miljø

🔗 Arrangements-«logg» skrevet av Amanda Steggell.

🔗 Nettsted for arrangementet.

2004, 7.–16. oktober. Ellen Røed og Amanda Steggell lager en interaktiv installasjon som inviterer publikum til å remikse Bergens populære «nasjonalsang» Nystemten ved å bruke et keyboard som trigger videoopptak av byens innbyggere som synger sangen. Verket presenteres som del av BIFF, Bergen internasjonale filmfestival, og blir vist på kjøpesenteret Galleriet. #installasjon #sosialpraksis

2004, 30. oktober–7. november. Det andre Piksel blir arrangert, og denne gangen omfatter det også live video og lyd. Mange av deltagerne fra fjoråret kommer tilbake og får følge av flere, i alt 50 deltagere. En del av arrangementet blir holdt på Landmark, men det virker utfordrende å få et bredere publikum, og Piksel er mer workshop enn en publikumfestival. Møtepunktet er fremdeles interoperabiliteten mellom live video-plattformer. Lydbehandlende plattformer blir også diskutert, og de allsidige Pure Data og SuperCollider trer frem som viktige verktøy. Diskusjonene begrenses imidlertid ikke til VJing og lydbehandling, for arrangementet spenner over alt fra strømmeteknologier, innebygde enheter som drives av solenergi, EEG-overvåking, bruk av GPS-data i installasjoner til lekne PlayStation-grensesnitt, som Martin Howse skriver i rapporten sin. Bruken av fri programvare i motsetning til merkeprodukter savner sidestykke i kunstnerisk sammenheng. Piksel har kommet i stadig nye utgaver siden og skulle etablere seg som det ledende arrangementet internasjonalt for kunst med åpen kildekode. Senere er det blitt flere lignende festivaler, som Make Art, arrangert av Goto10 i Poitiers fra 2006 til 2010, og LiWoLi, senere kalt Art Meets Radical Openness, i Linz fra 2008. #video #vjing #strømming #programvare #friprogramvare #festival

🔗 Martin Howses betraktninger om festivalen.

🔗 Nettsted for festivalen.

2004, 23. november–5. desember. Detox, Riksutstillingers omreisende utstilling og live-program med kritisk mediekunst, blir vist i Bergen Kunsthall, Landmark og BIT Teatergarasjen med Jørgen Larsson som medkurator. Trond Lossius og Piotr Pajchel samarbeider om Verdensteatrets stykke Concert for Greenland. Ellen Røed og Bjørnar Habbestad presenterer sin audiovisuelle konsert Etterklang for video, fløyte og elektronikk. Gisle Frøysland viser sin elektromagnetiske radiobølgeinstallasjon Tempest Karaoke. #utstilling #performance #installasjon

🔗 Fanzinen Detox Aftershock med artikler av Grethe Melby og intervjuer med Gisle Frøysland, Piotr Pajchel, Bjørnar Habbestad og andre.

🔗 Nettsted for arrangementet.

2005

2005, mars. Trond Lossius samarbeider med den amerikanske ingeniøren Timothy Place om å utvikle det nye åpen kildekode-rammeverket Jamoma for å bygge moduler i Max/MSP/Jitter. Arbeidet bygger på Places tidligere forsøk på å redusere kompleksiteten og ustabiliteten i Max-patcher, som han begynte med under et opphold på BEK i oktober 2003. Nå er tanken «å skape en slags standard for hvordan man skal lage en Max-patch som gir best mulig gjenbruk og utbytte. Programvaren skulle utvikles aktivt gjennom de neste elleve årene med nye bidragsytere fra Frankrike og andre land. Den skal også studeres i forskningssammenheng og presenteres på konferanser og i forskningsartikler. Lossius skal bruke den i lydinstallasjoner og i andre verk med Max, og det gjør også Verdensteatret, Espen Sommer Eide, Alwynne Pritchard, Knut Vaage og Ricardo del Pozo. Noen av ideene fra Jamoma skal senere implementeres i Max. #programvare #samarbeid #friprogramvare

🔗 Nettstedet til Jamoma.

2005, 9. mai. Beta, den andre festival-som-kunstverk, arrangeres på Teatergarasjen. Festivalen arrangeres av Ellen Røed og Torunn Skjelland med støtte fra BEK og samler et bredt utvalg prosessorienterte verk fra over 30 kunstnere i åpne sosiale rammer. Elleve installasjoner og åtte performancer hentet fra elektroniske, intermediale og nettverkssammenhenger blir presentert. En av presentasjonene er Jana Winderens sensorkontrollerte interaktive lydinstallasjon Kunsten å gå på vannet, som hun har lagd i samarbeid med Trond Lossius og Jørgen Træen, og som tidligere er blir vist på skoler i Hedmark. #festival #utstilling #performance #lyd #video #samhandling #sosialpraksis

🔗 Anmeldelse i Kunstkritikk.

🔗 Nettsted for arrangementet.

2005, 13. mai. Det andre MicroMusic-arrangementet holdes på Landmark med innslag fra Nederland, Norge og Sverige. #8bit #chiptune

2005, 16.–23. oktober. Piksel utvider sitt definisjonsområde for å se nærmere på estetikken og politikken for åpen kildekode og legger til undertittelen «Festival for gratis, fri audiovisuell programvare og kunst med åpen kildekode». De rundt 60 deltagerne kommer blant annet fra kollektivene og organisasjonene Goto10, dyne.org, Hackitectura, De Waag og Free Software Foundation. Det blir arrangert et bredt utvalg workshoper og fremføringer på Teknikerkro-bunkeren i fjellet under Universitetet i Bergen og en utstilling av spillkunst på Hordaland Kunstsenter, kuratert av Isabelle Arvers fra Frankrike. Den politiske underteksten for åpen kildekode og fri programvare gjør seg mer gjeldende. Nå har Piksel også etablert et uformelt støttenettverk sammen med Pixelache, en festival for audiovisuell kunst og digital kultur, som ble arrangert på Kiasma Museum i Helsinki i april og avleggeren Mau au Pixel som skal arrangeres i Paris i april året etter. #video #programvare #friprogramvare #spill #utstilling #festival

🔗 Fotodokumentasjon.

🔗 Nettsted for festivalen.

2005, 25. november. Bakgrunnsmusikken på kjøpesenteret Galleriet blir erstattet for en dag av en kuratert spilleliste med Erik Satie, muzak og ambient musikk fra 1990-årene for å tilføre en ny dimensjon til den aktuelle debatten om visuell forurensning av Bergens offentlige rom. Arrangementet med tittelen Kunstmuzak Inc. blir et av de første prosjektene til Lydgalleriet, et eksperimentelt galleri for lydbasert kunst. Dette er et initiativ fra den tidligere BEK-lederen Jørgen Larsson og flere andre musikere, lydkunstnere, kunsthistorikere og arrangører med tilknytning til BEK og Ny Musikk, deriblant Bjørnar Habbestad, Erlend Hammer, Maia Urstad, Roar Sletteland, Steinar Sekkingstad, Thorolf Thuestad og Trond Lossius. Lydgalleriet skal finne sin permanente adresse i Østre Skostredet 3 i Bergen sentrum og bli værende der til 2020. Galleriet skal etablere seg som den eneste permanente utstillingsplattformen for lydkunst i Norden. Larsson skal arrangere mer enn 40 utstillinger der. #lyd #utstilling #miljø

🔗 Intervju med Jørgen Larsson i BT i desember 2005.

🔗 Lydgalleriets program høsten 2007.

🔗 Lydgalleriets 15-årsjubileum retrospektiv publikasjon.

2006

2006, april. BEKs første plateutgivelse, den doble CD-en Crashing Happy, blir lansert på Landmark. Prosjektet ble unnfanget sommeren 2001, da en datamaskin i BEKs lydstudio fikk en teknisk feil som gjorde at den begynte å generere lyd på eget initiativ. Den leste antagelig sitt eget interne minne og spilte det av som lyd, med lydfragmenter det var blitt jobbet med tidligere. En halv times opptak av den tilfeldige og tydelig digitale «datamaskin»-konserten ble remiks-materiale for komponister fra BEK-miljøet, deriblant Jørgen Larsson, Asbjørn Flø, Espen Sommer Eide, Thorolf Thuestad, Øyvind Brandtsegg, Ulf Knudsen og Francisco López. #musikk #glitch

🔗 Crashing Happy lydfilen (AIFF)

2006, 5. mai. BEK kuraterer i samarbeid med Inger Lene Gaasemyr et program for Version06-festivalen på McCormick Tribune Student Center ved Illinois Institute for Technology i Chicago. Temaet for festivalen er «parallelle byer», med fokus på strategier og modeller for handling og samhandling globalt og lokalt. Programmet består blant annet av en improvisert musikk-performance med Fat Battery (Knut Vaage, Alwynne Pritchard og Thorolf Thuestad), den interaktive audiovisuelle installasjonen og performancen Re:Actor (Gisle Frøysland, John Hegre og Anders Gogstad), Maia Urstads konsert for femten FM-radioer, en videoinstallasjon av Kyrre Bjørkås og en konsert for fløyte og elektronikk av USA/USB (Bjørnar Habbestad og Jeff Carey). #festival #musikk #performance

2006, 12.–15. oktober. Den fjerde utgaven av Piksel krymper fra en uke til en langhelg, men programmet, med 70 deltagere, blir enda mer mangfoldig. Temaet for festivalen er åpen kildekode-maskinvare. Kollektivet ap/xxxxx (Martin Howse og Jonathan Kemp) forbereder et to dagers seminar om spekulativ maskinvare med utgangspunkt i Friedrich Kittlers idé om elektromystikk på USF Cinemateket, der den tyske kaosteoretikeren og endofysikeren Otto E. Rössler er blant gjestene. Programmet har også innslag om livekoding, circuit bending, lydpanel-roboter og Arduino, en ny plattform for prototyping av elektronikk basert på program-og maskinvare med åpen kildekode. Hordaland Kunstsenter huser en utstilling. Det lages en CD-Rom med Linux-distribusjon som inneholder et utvalg applikasjoner for den audiovisuelle performancen – «Piksel Live CD». #video #programvare #friprogramvare #lowtech #utstilling #festival

🔗 Fotodokumentasjon av deltagerne.

🔗 Dokumentasjon fra ap/xxxxx-seminar.

🔗 Nettsted for festivalen.

2006, desember. Brite Hindal holder en utstilling på Visningsrommet USF, hovedsakelig med video projisert på et fotografi, en vegg eller sandblåst glass. Verkene baserer seg på konkrete, gjenkjennelige objekter og handlinger, mange av dem så enkle at de blir meditative. Utstillingen er produsert på BEK. #video #utstilling

2007

2007, februar. Trond Lossius fullfører kunststipendiatet og vender tilbake til rollen som daglig leder for BEK. Både Roar Sletteland og Thorolf Thuestad skal fortsette å konsentrere seg om sin egen kunst og være viktige initiativtagere i musikk- og performance-miljøet i Bergen. #organisasjon #kunstforskning

🔗 Dokumentasjon av Lossius’ verk fra det siste året av kunststipendiatet, Cubic Second, vist på Hordaland Kunstsenter i november 2006.

🔗 Lossius’s refleksjonstekst (PDF).

2007, 6. april. Gisle Frøysland kuraterer et kveldsprogram med musikere og kunstnere knyttet til BEK som del av Make Art-festivalen arrangert av Goto10 i Poitiers i Frankrike. På BEK.NO(ISE)-arrangementet deltar Audun Eriksen, Bjørnar Habbestad, Eva Sjuve, Lasse Marhaug og Frøysland. #festival #musikk #video #performance #støy

2007, 23. april. Alogs fjerde album Amateur blir utgitt. Innspillingen utmerker seg ved bruken av selvbygde instrumenter, mange av dem lagd av Roar Sletteland med BEK som medprodusent. Det første av dem var Tantrix, lagd av en høyttaler med en mikrofon. Digitale instrumenter innebærer ofte kontroll over lyd eller bilde, men det fysiske aspektet tilfører opplevelsen av å være «utenfor», ute av kontroll, med et instrument med egen identitet. Albumet skulle senere bli nominert til Spellemannprisen i elektronika. #musikk #musikkinstrumenter #lowtech

2007, 31. august. Sceneproduksjonen Floating Characters har premiere på BIT Teatergarasjen. Verket av Karen Kipphoff, kunstprofessor ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen (KHIB), Trond Lossius og kunststudenter ved høyskolen, er inspirert av det gamle japanske dukketeateret bunraku og bruker visuelle og digitale medier. Verket er utviklet i samarbeid mellom KHIB og BEK. #livekunst #teater #performance

🔗 A review in Bergens Tidende (in Norwegian).

2007, 15.–18. november. Temaet for den femte Piksel-festivalen er gratis audiovisuell programvare, circuit bending og kunstnerlagde elektroniske musikkinstrumenter som demonstreres av blant andre Casperelectronics, Gijs Gieskes og Audun Eriksen. Ap/xxxxx har nok en gang ansvaret for et seminar som tar form som et tolv timer langt «live-koding»-event, en gjentagelse av Plenum-eventet som var del av festivalen NodeL London i mars året før. Tatiana Bazzichelli, Jessica Rylan, Stewart Home, Paolo Cirio, Otto E. Rössler, Nancy Mauro-Flude, Alejandra Perez Nunez er blant deltagerne. August Black og Federico Bonelli produserer nullbudsjettfilmen Kaos-aka-Rosencrantz & Guildenstern in Hell på stedet ved hjelp av fri programvare. Distribuerte alternativer til sosiale medier som YouTube og MySpace blir presentert. Git blir introdusert som en ny standard for et distribuert versjonskontrollsystem for utvikling av programvare. En antologi i bokform om fri programvare og kunst i samarbeid med Goto10 er på vei. Dette er den siste utgaven arrangert av BEK. Fra det påfølgende året skulle festivalen operere som en separat organisasjon. #video #programvare #friprogramvare #circuitbending #musikkinstrumenter #film #lowtech #utstilling #festival

🔗 Nancy Mauro-Fludes rapport fra seminaret.

🔗 Fotodokumentasjon av deltagere.

🔗 Festivalblogg av Eleonora Oreggia.

🔗 Anmeldelse av Jeremy Welsh.

🔗 Nettsted til festivalen.

2008

2008. BEK skifter til ny server (Xserve OSX). Dette året har den nesten 200 registrerte brukere, drifter nesten 100 nettsteder for kunstnere, prosjekter og organisasjoner og driver en rekke e-postlister. BEK er den eneste noden i PNEK-nettverket som tilbyr slike tjenester. #server

2008, februar. Det har vært flere initiativer til å bygge opp arkiver for videokunst i Norge tidligere, men ingen av dem har bredt seg utenfor sitt eget nærmiljø, og historiske verk fra helt tilbake til 1970-årene står i reell fare for å gå tapt for alltid. I oktober 2007 publiserte Kulturrådet rapporten Å bevare det flyktige: en utredning om et nasjonalt arkiv for videokunst av Mie Berg Simonsen, Marit Paasche og Åslaug Krokann Berg. Som svar på denne rapporten slår BEK seg sammen med USF Verftet, og Trond Lossius, Mayra Henriquez og Aashild Grana kommer med et ambisiøst alternativt forslag om å etablere et senter for fremragende forskning, ikke bare for videokunst, men også for flyktig ikke-objektsbasert kunst i videre forstand. Senteret skal organiseres som en underavdeling av BEK og ligge på USF. Kulturrådet skal etter hvert følge opp den opprinnelige rapporten og sende ut en åpen invitasjon til et pilotprosjekt. Høsten 2011 gir Kulturrådet oppdraget til PNEK, med Per Platou som prosjektleder for det som skal bli Videokunstarkivet. #bevaring #dokumentasjon #arkiv #video

🔗 Kulturrådets studie.

🔗 USF og BEKs rapport med tittelen Escape.

2008, 1. mars. Alwynne Pritchards verk Don’t touch me, you don’t know where I’ve been for fløyte, gitar, perkusjon, klarinett, piano, vokal og elektronikk har premiere på Logen Teater som del av Borealis-festivalen i Bergen. Utviklingen av verket, som er bestilt av BEK, begynner høsten 2007 og involverer musikere gjennom opptak og workshoper. Thorolf Thuestad har vært ansvarlig for programmering og behandling. I tillegg har Roar Sletteland lagd en 23-kanals forsterker som driver 80 høyttalere plassert blant publikum. Om høsten skal en installasjonsversjon av verket presenteres på BEK som del av B-open. Den pussige tittelen henspiller på Slettelands tidligere private bestillingsverk fra Pritchard. Sletteland var forvirret over standardpraksisen for utregning av honorar etter lengden på et bestillingsverk og ba i 2005 Pritchard om å komponere et orkesterverk som skulle vare i ett sekund. Den eneste betingelsen han satte, var tittelen. Så da Pritchard tok seg den frihet å kalle verket World Enough, som det ble oppført under flere ganger, insisterte Sletteland på å bestille det neste verket med sin egen tittel. Pritchards refleksjoner over prosessen bak Don’t touch me… skulle publiseres det påfølgende året i bokform av Kunst- og designhøyskolen i Bergen sammen med Slettelands artikkel om bestillingsverkprosessen. #bestillingsverk #musikk #publikasjon

🔗 Publikasjon med artiklene til Pritchard og Sletteland.

2008, april–mai. Bertolt Brechts Mann=Mann blir spilt på hovedscenen ved Rogaland Teater. Stykket, som blir regissert av Tore Vagn Lid, er en fortsettelse av Thorolf Thuestads langvarige samarbeid med Transitteatret Bergen og BEK siden 2004 i forbindelse med utviklingen av det visuelle Hörspiel (radioteater). Performancen skulle senere vinne Heddaprisen i 2008 for årets teaterprosjekt. #teater

🔗 En anmeldelse av stykket i Idalou.

2008, 21. mai–10. august. En debututstilling av Golden Serenades (John Hegre og Jørgen Træen) åpner på Lydgalleriet. Verket, som er bestilt av BEK og utviklet i samarbeid med Roar Sletteland, inneholder en automatisert mekanisme med releer, motorer, sensorer, mange mikrofoner og pickups, effektpedaler og annen elektronikk. Mekanismen betjener to gitarer og gjør dem til en improvisasjonsduo. De produserer en strøm av høy elektroakustisk støy som minner om lyden av knuste gitarer mot slutten av en tradisjonell rockekonsert. Det var faktisk slik Hegre og Træen spilte stykket i Oslo tidligere. Konserten ble hovedmålet for et angrep i en TV-sendt diskusjon med Se og Hør-redaktøren Knut Haavik, som brukte den som et eksempel på det han så på som mangelfull politikk fra Kulturrådets side og rådets støtte til kunstverk med manglende kunstnerisk verdi. I den påfølgende debatten ble også andre finansierte prosjekter fra Motherboard, Kate Pendry og Sven-Åke Johansson pekt ut. Haavik var nominert til Kulturrådet av Fremskrittspartiet, og holdningen hans ble oppfattet som et politisk angrep på ytringsfriheten. Denne uventede oppmerksomheten lå bak avgjørelsen om å lage en installasjonsversjon av verket, som Kulturrådet etter hvert ga like stor økonomisk støtte som konserten hadde fått. Til tross for den første skepsisen ble Haavik etter hvert tilhenger av Kulturrådets uavhengighet og politikk. En konsertversjon av verket ble fremført på Henie Onstad Kunstsenter og i Bergen Kunsthall året etter. #lydkunst #musikk #improvisasjon #utstilling #støy #bestillingsverk #kulturpolitikk

🔗 «Er dette kunst?» En tabloidavisartikkel om kontroversen.

2008, desember. Anne Wiland går ut av BEK-styret etter fem år som styremedlem og senere styreleder. Aashild Grana blir utnevnt til ny styreleder. #organisasjon

2008. BEK står ved en økonomisk korsvei. Enten må de betydelige driftsmidlene økes, eller så må i verste fall arbeidet ved BEK nedskaleres. Det vil ikke være mulig å fortsette driften på det nåværende nivået innenfor BEKs økonomiske rammer. #organisasjon

2009

2009, mars. BEK lanserer sitt nye nettsted som erstatter det som har vært i drift siden 2002, fordi det ikke lenger er støtte for Zope-systemet. BEK har utviklet det nye nettstedet selv, og det opererer på rammeverket RubyOnRails. Programmeringen ble gjort av Trond Lossius, og Espen Sommer Eide var designansvarlig og lagde også en ny visuell identitet for BEK. #organisasjon

2009, september. Lederskapet i BEK blir delt i to stillinger. Lars Ove Toft blir ny daglig leder, og Trond Lossius flyttes til den nyopprettede stillingen FOU-koordinator. Marieke Verbiesen fortsetter i deltidsstillingen som data- og programvaretekniker, mens Espen Sommer Eide blir midlertidig ansatt som informasjonssjef. Toft kjenner allerede til BEK-miljøet gjennom sitt arbeid ved BIT Teatergarasjen og fordi han ble tidlig kjent med lydkunst gjennom sin partner Maia Urstad. I slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene delte han studio med Urstad på Krydderfabrikken, og gjennom teatertruppen Taskenspillerne deltok han i det eksperimentelle teatermiljøet rundt Teatertreff (senere BIT), som både Verdensteatret og Baktruppen oppsto fra. Da festivalen flyttet inn i Teatergarasjen i 1991, var allerede Toft en del av gruppen og fortsatte som produksjonsleder i drøyt 15 år. Han måtte slutte der på grunn av en skade, studerte organisasjon og ledelse, og nå som han nettopp er ferdig med studiene, passer han perfekt til jobben med å lede BEK. Mandatet fra styret er klart: Vi trenger folk. Toft ser på musikk, kunst og scenekunst som BEKs tre hovedsøyler og setter seg fore å senke terskelen for å komme til BEK. Strategien hans går ut på å se på BEKs rolle som delt inn i tre «lag». Det første laget er lab-basert, og her er oppgaven å engasjere folk som ønsker praktisk hjelp og råd, og å bygge opp et grunnlag for pågående små prosjekter. Det andre laget er å ta imot profesjonelle kunstnere og musikere som trenger et sted å jobbe, og folk som trenger noen å samarbeide med om prosjektene sine. Det øverste og tredje laget er kunstforskning og utvikling og BEKs engasjement i internasjonale samarbeid og publisering. Dette vil sive ned igjen til det første laget gjennom en introduksjon til verktøyer. #organisasjon #miljø

2009, 20. oktober. Den 30 minutter lange elektroniske musikk-komposisjonen Chop Chop for 16 høyttalere av den amerikanske komponisten og musikeren Jeff Carey har premiere på Ekko-festivalen på Landmark. Verket er bestilt av BEK. #bestillingsverk #musikk

2010

2010. BEK initierer et langsiktig samarbeid med Sindre Sørensen og Stian Remvik, som er nyutdannet i design og visuell kommunikasjon fra Kunst- og designhøyskolen i Bergen. Sørensen er ansvarlig for server- og nettverksstøtte, og begge bidrar som programmerere og teknikere i forbindelse med flere kunstprosjekter der BEK er medprodusent. I 2015 skal Remvik arbeide som teknisk utvikler i organisasjonen og fortsette å støtte et bredt mangfold av kunstnere. #organisasjon #miljø

🔗 Grethe Melbys intervju med Stian Remvik i 2018.

2010, 18.–20. mars. BEK holder et MicroMusic-arrangement som avsluttes med en stor 8-bit-musikkfest på Landmark. På programmet står blant annet en workshop i Nanoloop med Haeyoung Kim, en workshop i LSDJ med Chris Burke, en visning av dokumentaren 8 Bit, konserter av Glomag (USA) og Bubblyfish (USA), Atari-DJ Gw3m (Storbritannia), et VJ-sett av Thomas Sivertsen og installasjonen Tombraider 0.1 av Marieke Verbiesen. Haeyoung Kim og Chris Burke ble invitert fra New York for å dele sin førstehånds kjennskap til forskjellige metoder for å lage musikk med Game Boys og enkle dataemulatorer. #8bit #chiptune

2010, 26. mars. Pascal Baltazar og Bjørnar Habbestad har i samarbeid med Benjamin Maumus premiere på verket Unruhige Räume på Journées Électriques-festivalen i Albi i Frankrike. Kunstnerne beskriver verket som Hörspiel (radioteater) for historiske bygninger, publikum, høyttalere, mikrofoner og tre elektroakustiske utøvere. Dette er et bestillingsverk fra BEK og GMEA (Centre National de Création Musicale), og utgangspunktet for verket var å kombinere høy grad av performative handlinger med en romlig realisering av lydlandskapet. Som del av prosessen ble det lagd en rekke elektroakustiske instrumenter: Respirator for å legge til rette for lydsyntese og samhandling mellom SuperCollider og Habbestads tverrfløyte, sanntidskomposisjonsmiljøet Z basert på Max/MSP og MSpace, et multiberøringsgrensesnitt for Max. Den norske premieren skulle finne sted på Borealis-festivalen i mars året etter. Forfatterne publiserer også et essay om arbeidsprosessen i forbindelse med International Computer Music Conference. #bestillingsverk #musikk #elektroakustikk #programvare #komposisjon #publikasjon

2010, 4. juni–8. august. I samarbeid med Maia Urstad og Stiftelsen 3,14 produserer BEK utstillingen Contemporary Artists from South Africa for 3,14 galleri. Utstillingen inneholder en installasjon av Hobbs & Neustetter og en flerkanals lydinstallasjon av James Webb, begge laget i Norge. Videoprogrammet består av åtte videoverker av forskjellige kunstnere og animasjonsfilmer av Cameron Platter. Det blir publisert en katalog. #utstilling #installasjon #publikajson

2010, 28. september–1. oktober. BEK arrangerer en workshop i Modality, et verktøy for å lage instrumenter i SuperCollider. Det er blitt utviklet av Jeff Carey og Bjørnar Habbestad, og utgangspunktet var et forsøk på å forene forskjellige protokoller (HID, MIDI og OSC). Alberto de Campo, Wouter Snoei, Marije Baalman og Trond Lossius er blant de andre inviterte deltagerne. Workshopen blir det første større møtet i forbindelse med Modality. BEK skulle senere arrangere en ny workshop i november 2013. I årenes løp skal Modality utvikle seg til å bli et verktøysett for å støtte elektroniske live-performancer. #musikkinstrumenter #programvare #musikk #workshop

2010, 11.–29. oktober. BEK presenterer Mattias Arvastssons videoskulptur Offset Variations og Maria Øy Lojos installasjon Ripple på USF Verftet. #utstilling

2010, desember. Anne Marthe Dyvi begynner som kunstnerisk utvikler i BEK. Hun er nyutdannet med mastergrad fra Kunst- og designhøyskolen i Bergen og har også bakgrunn fra teater, i tillegg til at hun er del av den kvinnelige kunstnergruppen Ytter sammen med Julie Lillelien Porter, Anngjerd Rustand og Vilde Andrea Brun. Dyvi kom i kontakt med det elektroniske kunstmiljøet da hun deltok i en konkurranse arrangert av Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU sammen med TEKS i Trondheim, der hun fikk hovedprisen for sitt prosjekt om data og algoritmer. Hun ser først og fremst på potensialet for dette feltet som å bygge bro mellom tenkning og praksis innenfor vitenskap og humaniora og åpne opp for et bredere publikum. På BEK konsentrerer Lossius seg først og fremst om forskning, mens Dyvi etter hvert ser det som viktigst å konsentrere seg om rammeverk, situasjoner og innhold som kunstnere og publikum kan respondere på. Hun skal jobbe på BEK til 2019. I løpet av denne tiden skal hun også få nær kontakt med forskjellige kunstscener i Norge som kunstner og i andre roller som styremedlem i Bergen Kunsthall, Norske Billedkunstnere (NBK), PNEK og Lydgalleriet. #organisasjon

2011

2011, 11. mars. Det første arrangementet i arrangementsserien Rad, kuratert for BEK av Espen Sommer Eide og Anne Marthe Dyvi, finner sted i det nyetablerte kunstnerdrevne galleriet KNIPSU i Bergen sentrum. Filosofen Steinar Bøyum reflekterer over begrepet «serie» som konsept og tar utgangspunkt i 1400-tallsforfatteren Rabelais’ idé om rå latter. Eide presenterer lyden av døde språk. Ellen Røed holder en performance for vitenskap, sarabande og harpe. Maia Urstad holder radiokonserten 23 Uhr in Deutschland, Las cinco de la mañana en Madrid, Hilversum 16:00, Saint Johns 7:30 while 7:00 in Nova Scotia. #performance

2011, 11.–12. juni. Det andre Rad-arrangementet finner sted på hytta til Knut Vaage i Sunde i Kvinnherad. De inviterte musikerne/kunstnerne Knut Vaage, Trine Hylander Friis, Signe Lidén, Alog/Espen Sommer Eide, Dag-Are Haugan, Sigbjørn Apeland og Anne Marthe Dyvi improviserer sammen, deklamerer dikt av Ragnvald Vaage og serverer mat. Både publikum og utøvere overnatter der. #konsert #performance #poesi

🔗 Fotodokumentasjon.

2011, 29. mai–21. august. Utstillingen Sonic Interaction Design om bruken av interaktiv lyddesign i kunst, musikk, design og forskning arrangeres på Norsk Teknisk Museum i Oslo. Den er resultatet av et fireårig forskningsprosjekt finansiert av EU. Utstillingen er kuratert av Trond Lossius (BEK) og Frauke Behrendt (Anglia Ruskin University, Cambridge) og produsert av BEK. Elleve verk ble valgt ut fra over hundre innsendte forslag til utstillingen, og i tillegg ble det bestilt et verk fra Espen Sommer Eide, som lager et multi-touch musikkinstrument i form av en app. Anslagsvis 30 000 mennesker ser utstillingen, og det blir publisert en katalog. Utstillingen er knyttet til den store internasjonale konferansen NIME 2011: The International Conference on New Interfaces for Musical Expression ved Universitetet i Oslo. #lyd #design #interactiveart #utstilling #publikasjon

🔗 Fotodokumentasjon.

🔗 Utstillingskatalogen (PDF).

2011, høst. Videokunstarkivet lanseres av PNEK. BEK er indirekte involvert gjennom Anne Marthe Dyvi som deltar i arkivets ressursgruppe som ansvarlig for formidling. Gruppen består videre av Per Platou som prosjektleder, Ida Lykken Ghosh som koordinator, Marit Paasche som forsker og Ivar Smedstad som teknologiekspert. I pilotfasen, som løper til 2015, vil et stort omfang av videoverk og materiale vil bli samlet inn, arkivert og digitalisert og publisert online, mens samlingen på over 2900 videoer av 645 kunstnere vil bli overført til biblioteket ved Nasjonalmuseet i Oslo i 2020. #arkiv #video #bevaring

🔗 Nettversjon av arkivet med en stor samling digitalisert materiale (krever innlogging).

2011, 18. november. Rad #3 vies til litteratur, kunst og jus og dreier seg om 0-dokumenter, en betegnelse i norsk offentlig administrasjon for dokumenter som tredjeparter nektes innsyn i. Arrangementet finner sted inne i Bergen tingrett. Programmet består blant annet av et foredrag av Bjørn Ekeland fra en forskningsgruppe for jus, retorikk og litteratur ved Universitetet i Bergen, en performance av Trine Falch, fotografier av Julie Lillelien Porter, et hørespill av Nicholas Møllerhaug og en performance av Alwynne Pritchard, Thorolf Thuestad og Claire Zakiewicz. #performance

2012

2012. Det har begynt å bli tydelig at det er vanskelig å bygge organisasjonen rundt trelagsstrukturen som Lars Ove Toft så for seg da han begynte som daglig leder for BEK over to år tidligere. Når rollene til de ansatte begrenses til forskjellige brukergrupper, oppstår det tette avhengighetsbånd der ting ikke kan gå videre når noen ikke er tilgjengelige. Når det gjelder utvidelsen av BEKs brukergruppe, er den potensielle hovedpartneren den nærliggende Kunst- og designhøyskolen, som imidlertid er opptatt med kontinuerlig omstrukturering og ikke har ressurser til å vedlikeholde kontakten med små organisasjoner. Det viser seg også å være utfordrende å holde arbeidet med utvikling av verktøy og åpen eksperimentering i gang fordi finansieringen er knyttet til kunstneriske resultater og ikke egner seg til langsiktig utvikling av kunstneriske prosjekter og verktøy. Det som imidlertid har fungert, er opprettholdelsen av et miljø der folk er velkomne til å oppsøke BEK for å finne råd, utstyr og samarbeid, og det hjelper BEK til å etablere seg bedre i lokale kunstmiljøer. Små prosjekter får den oppmerksomheten de fortjener side om side med større initiativer, og BEKs rolle som tilrettelegger blir svært viktig. Planene for å bygge opp en strukturert organisasjon er blitt lagt til side, og BEK skal fortsette å formes av det folk som jobber der, er interessert i. I løpet av de neste årene skal kontrakten til Toft forlenges to ganger, og han skal fortsette å lede BEK til slutten av 2020, med en midlertidig permisjon i 2018. #organisasjon #miljø

2012, 16. juni. Rad #4 utforsker høytlesing som kunstform og finner sted på Skolemuseet i Bergen. Programmet omfatter høytlesing av tekster valgt ut av en rekke inviterte opplesere, foredrag, lyd, musikk, mat, performative tilnærminger, poesi og film. Blant bidragsyterne er Anne Margrethe Konow-Lund, Julie Lillelien Porter, Yngve Pedersen, Kristin Tårnesvik, Steinar Bøyum, Trond Søbstad, Ole Mads Sirks Vevle, Espen Sommer Eide og Anne Marthe Dyvi.

2012, 1.–2. oktober. Det eksperimentelle performancekunstprosjektet En indeks over kollisjoner; Kollisjonsindeks initiert av Roar Sletteland og Thorolf Thuestad blir vist på visningsstedet KNIPSU i Bergen. Verket er en kontinuerlig utforsking av marginene mellom installasjon og performancekunst, basert på en rekke kinetiske skulpturer og instrumenter. Andre kunstnere som deltar, er Øystein Nesheim, Tor Kristian Liseth, Øyvind Ådland og Hild Borchgrevink. Prosjektet skal gjentas i forskjellige versjoner på Trykk:trykk i Bergen i november 2012, Lydgalleriet i april 2013 og Small Projects galleri i Tromsø i oktober 2016. BEK er medprodusent og gir ut en bok basert på prosjektet i 2015. #installasjon #utstilling #performance #musikkinstrumenter

2012, 2.–11. november. BEK produserer og kuraterer utstillingen The Ritual of Walking in a Circle i samarbeid med Lydgalleriet på s12 galleri i Bergen. Utstillingen presenterer Kjersti Sundlands videoinstallasjon Enduring Portrait, som viser en kvinnes gradvise aldringsprosess, Ellen Røeds video Elektra basert på vulkansk aktivitet på Popocatépetl og Anne Marthe Dyvis nye videoverk I/Jeg. Visningen er en del av programmet på den store internasjonale konferansen Ephemeral Sustainability om presentasjon, dokumentasjon, innhenting og arkivering av lydbasert kunst. #utstilling #video

2012, desember. Maia Urstad og Sissel Lillebostad redigerer en spesialutgave av Kunstjournalen B-post om lydkunst med bidrag av og om en rekke kunstnere fra BEK-miljøet. #publikasjon #lydkunst #miljø

🔗 Den tospråklige utgaven, på engelsk og norsk, åpen tilgang.

2013

2013. Apichaya (Piya) Wanthiang får Kulturrådets ettårige stipend for nye kunstnere. Hun er nyutdannet fra Kunst- og designhøyskolen i Bergen og har tidligere studert kunst, kultur og språk i Belgia. Wanthiang kommer opprinnelig fra Thailand, men har også belgisk statsborgerskap. Hun arbeider med installasjoner som kombinerer maleri, tredimensjonale strukturer, video, lyd og andre medier. Hun arbeider med temaer relatert til sted og geografi, i tillegg til sosial praksis og forholdet mellom bildet og betrakteren som en aktiv, koreografert deltager. Arbeidet hennes er også innom temaer som migrasjon, identitet, tilhørighet og kulturelle koder. #organisasjon #video #sosialpraksis

2013, 6. juni. Rad #5: Overgangen utforsker veien mellom lys og mørke, objekt-het og flathet, lyd og stillhet. Utgangspunktet er trykkplater brukt i lærebøker på begynnelsen av 1900-tallet som presenterer et nytt klassifiseringssystem for planter av Emil Korsmo. Arrangementet finner sted i lokalene til Fortidsminneforeningen i Bergen og viser bidrag fra Mari Kvien Brunvoll, Lasse Årikstad, Lona Hansen, Kristin Tårnesvik, Steinar Bøyum, Piya Wanthiang, Tolga Balci, Espen Sommer Eide og Anne Marthe Dyvi. #performance

2013, 13. september–24. oktober. Den todelte utstillingen This Must Be the Place blir arrangert i KINOKINO Kunstsal og Sandnes Kunstforening. Den er blitt utviklet som del av det kunstneriske forskningsprosjektet Re:place utført ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo, Griegakademiet, BEK og flere andre i løpet av det siste året. Trond Lossius har vært prosjektleder gjennom det halve professoratet sitt ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen. Hovedtemaet er sted og kunstneriske prosesser for å gripe inn i steder og stedsskaping. Det blir presentert verk av Anne Marthe Dyvi, Trond Lossius, Ellen Røed, Signe Lidén, Jeremy Welsh, Jan Schacher, Andreas Bunte, Morten Eide Pedersen, Bull.Miletic, Eamon O’Kane og Line Bøhmer Løkken. #utstilling #kunstforskning #lydkunst

🔗 Utskrift av offentlig samtale med deltagende kunstnere.

2013, 20.–22. september. BEK organiserer kunst- og musikkarrangementet Durative øvelser i Kalfarlien 18 i Bergen, og temaet er varighet. Programmet kurateres av Anne Marthe Dyvi og inneholder blant annet en konsert av Tommy Kotter Trio (Tommy Kotter, Yasuhito Mori og David Sundby), et videoverk av Apichaya Wanthiang akkompagnert av en dans av Karen Eide Bøen, en geologisk science fiction-film av Anders Elsrud Hultgreen og en veve-performance av Idunn Aune Forland og Dyvi.

2013, 17.–25. oktober. Den interaktive installasjonen Moviestar av Marieke Verbiesen presenteres på Kunst- og designhøyskolen i Bergen som del av Meteor-festivalen. Verket, som er produsert i samarbeid med BIT-Teatergarasjen og BEK, bruker klassisk film, animasjon, robotikk, lyd og bevegelsessporing for å simulere en filmscene der publikum spiller hovedrollen. De befinner seg på et filmsett, omgitt av kameraer, lys og et green screen-studio, projisert inn i en verden med monstre, UFO-er og surrealistiske hendelser de kontrollerer ved hjelp av bevegelser foran kamera. Den første versjonen av denne hyllesten til visuelle spesialeffekter ble presentert på TodaysArt-festivalen i Haag tre år tidligere. #installasjon #samhandling

2013, 18. oktober. Bergen Offentlige Bibliotek åpner prosjektet Bergen leser – sammen, utviklet i samarbeid med BEK, der besøkende blir invitert til å bidra til en digital versjon av en roman av Stig Holmås ved å lese avsnitt fra boken foran kamera. Opptaket skulle bli ferdig i løpet av to uker og etterfølges av mange flere bøker. #sosialpraksis

2013, 25.–27. oktober. Anders Elsrud Hultgreens nye videoverk Evighetens avkom blir presentert som del av Screen City-festivalen i Stavanger. BEK har bestilt verket etter en open call. #video #bestillingsverk

2013, desember. Den Oslo-baserte komponisten og forskeren Anders Vinjar holder en workshop på BEK i OpenMusic, et visuelt programmeringsspråk for data-assistert komposisjon utviklet ved IRCAM i Paris. Programvaren blir på denne tiden overført til Linux, og i den forbindelse har Vinjar fått i oppgave å skape et ambisonisk stykke som skal presenteres året etter. BEK bestiller også to korte verk av to av deltagerne på workshopen, Jostein Stalheim og Marcus Davidson, og verkene skal fullføres i løpet av et år. Senere, i november 2015, holder IRCAM-utviklerne en OpenMusic-workshop på Norges Musikkhøgskole i Oslo, der flere kunstnere fra Bergen deltar. #musikk #programvare #workshop

2014

2014, 23.–26. januar. Apichaya Wanthiang kuraterer på vegne av BEK utstillingen I Love Your Manners Full of Deceit på KNIPSU galleri med verk av nye, unge kunstnere. #utstilling

2014, 4.–13. april. Apichaya Wanthiang presenterer med støtte fra BEK sin omsluttende installasjon Without Waiting for Her Reply på Visningsrommet USF. Prosjektet utforsker den orale og kroppslige historiefortellingskulturen i landsbyen i Nordøst-Thailand der kunstneren vokste opp, og dreier seg rundt en livesending fra soloppgangen over et landlig landskap som publikum betrakter på kveldstid i Bergen. Installasjonen rammes inn av trekonstruksjoner som minner om thailandske tradisjonelle hvilehus på rismarkene og inneholder videoer og sanger fra dagliglivet. Elektronikken til installasjonen er utviklet av Roar Sletteland og Sindre Sørensen. #installasjon #utstilling #video #strømming

2014, 14. juni. Rad #6: Frihet, samspill, isolasjon finner sted på Fløyen over Bergen. I den forbindelse lanseres en LP-plate fra Rad #2 i 2011, der kunstnere og publikum trenger seg sammen inne i hytta til komponisten Knut Vaage.

2014, 26. juni. BEK og Lydgalleriet presenterer som del av den nye serien Multi, en ambisonisk konsert der man bruker en 24-kanals høyttalerrigg installert på Østre over Lydgalleriet. Her blir det verdenspremierer på verk av Natasha Barrett og Anders Vinjar og norgespremierer på verk av Åke Parmerud (Sverige), Ludger Brümmer (Tyskland) og Fernando López-Lezcano (USA). Vinjars verk Aria ex aria er et bestillingsverk fra BEK og er lagd i programvare med åpen kildekode. BEK har lang tradisjon for å arbeide med surroundlyd og med utvikling av støttende programvareplattformer som Jamoma og ATK for Reaper. Det er imidlertid få kunstnere, både nasjonalt og internasjonalt, som arbeider med ambisonics, og Multi-serien skal tilby sjeldne workshoper, bestillingsverk og konsertmuligheter for både etablerte komponister og yngre kunstnere. Drivkraften bak dette var opprinnelig Lydgalleriet, som så på dette som en mulighet til å ta i bruk galleriets utstyr i en periode da man måtte redusere utstillingsprogrammet på grunn av økonomiske problemer. Natasha Barrett blir den første kuratoren for serien og får senere følge av Trond Lossius og flere andre. #musikk #ambisonics

2014, september. Trond Lossius samarbeider med Joseph Anderson fra The Center for Digital Arts and Experimental Media (DXARTS) ved University of Washington om å overføre programvareverktøyet for ambisonics (ATK) fra Supercollider til Reaper, som er en annen programvare for lydredigering. Det skal bli tatt i bruk av kunstnere, musikere og komponister i konserter med omsluttende lyd, performancer og installasjoner internasjonalt, også i konsertserien Multi. Lossius er også med på å utvikle SpatDIF, et filformat for å beskrive og lagre verk som bruker omsluttende lyd. #programvare #lyd #ambisonics

🔗 Nettstedet for Ambisonic Toolkit utviklet av BEK i 2016.

🔗 En artikkel av Trond Lossius og Joseph Anderson som diskuterer ATK for Reaper i 2014.

🔗 En artikkel av Nils Peters, Trond Lossius og Jan C. Schacher som diskuterer SpatDIF, publisert i Computer Music Journal i 2013.

2014, 17. og 25. oktober. To bestillingsverk fra BEK har premiere på Østre som del av Ekko-festivalen. Asbjørn Blokkum Fløs verk Analogikk for analog elektronikk og fire musikere, utviklet siden 2010, blir fremført av komponisten, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Alexander Rishaug og Hild Sofie Tafjord. Gitaristen og komponisten Stephan Meidell og multimediaskulptøren Birk Nygaard presenterer Dialogues, der Meidell spiller gitar i samspill med en datamaskin, avspilt gjennom en sliten båndekkomasjon, mens Nygaard lager visuelle mønstre til musikken. I tillegg viser Nygaard som del av festivalutstillingen to veggklokker i samspill med musikk, og Marieke Verbiesen presenterer med BEK som medprodusent det audiovisuelle instrumentet Mayhem Machine for synkronisert lyd-, lys- og animasjonskomposisjoner, som hun skal fortsette å utvikle i årene som kommer. #bestillingsverk #musikk #samhandling

2014, 14.–16. november. Anne Marthe Dyvi kuraterer på vegne av BEK kunstprogrammet for Solund Lyskunstfestival. Viel Bjerkeset Andersen, HC Gilje og Ellen Røed presenterer stedsspesifikke verk. #lyskunst #festival

2015

2015, 4., 18. og 25. mars. BEK arrangerer i samarbeid med Dušan Barok, som driver internettplattformen Monoskop.org og flyttet til Bergen to år tidligere, den tredelte seminarserien The Extensions of Many om medieestetikk. Tittelen er et ordspill over Marshall McLuhans forståelse av media som utvidelser av mennesket, og syklusen skal tenke nytt om medialitet fra ikke-antroposentriske perspektiver. Temaene spenner fra lydkunst til rytmeteori gjennom utviklingen av narrativer om multimediesystemer i blandingen av bibliotekkunnskap og fredsaktivisme til forholdet mellom videokunst og økologisk krise. Foredragsholderne er blant andre Ina Blom (Universitetet i Oslo), Florian Cramer (Willem de Kooning Academy i Rotterdam), Knut Ove Eliassen (NTNU i Trondheim), Olga Goriunova (University of Warwick), Aud Sissel Hoel (NTNU i Trondheim), Eleni Ikoniadou (Kingston University i London) og Femke Snelting (Constant i Brussel). #seminar #teori

🔗 Videoopptak av seminarene.

2015, 12. mars. Lydgalleriet, BEK og Electric Audio Unit presenterer en ny utgave av Multi-konsertene på Østre som del av Borealis-festivalen. Det blir blant annet presentert verk av Thorolf Thuestad (for 27 høyttalere), Natasha Barrett, Rebecka Sofia Ahvenniemi og Bethan Parkes. Bethan skal vende tilbake til Bergen som gjestekunstner på USF året etter. #musikk #ambisonics

2015, 3. mai. Dramatikeren Jingyi Wang presenterer Static Theatre: Those That Have Been Left Behind på Studio USF. Verket er en samproduksjon med BEK og utforsker grensene for teater som kunstform ved å presentere verk av inviterte bergensbaserte kunstnere i en stille performance uten utøvere. #performance #teater

2015, 15. mai. Til Rad #7: Norsk Retorikk har Espen Sommer Eide og Anne Marthe Dyvik invitert 50 forskere, kunstnere og forfattere til å bidra til en manual over norsk retorikk. Fanzinen blir publisert i et opplag på 300 kopier og lanseres på Hordaland Kunstsenter. Dette blir den siste utgaven i Rad-serien. #publikasjon

🔗 Elektronisk versjon av fanzinen.

2015, juni og desember. BEK gir ut tre e-bøker redigert og designet av Apichaya Wanthiang. Thorolf Thuestad og Roar Slettelands Kollisjonsindeks – It’s Magical and Strange, but it’s just Natural, but it’s just Natural er en samling intervjuer, dokumentasjon og materiale fra et prosjekt som utforsker marginene mellom installasjon og performativ kunst. Espen Sommer Eides Language in Time baserer seg på foredraget han holdt i forbindelse med utstillingen sin i Bergen Kunsthall i 2013. Den tredje boken, On Balancing av Ellen Røed, gir innsikt i et kunstverk som et performativt system i utvikling, stilt ut av Røed og Christian Blom i Rom8 under Borealis-festivalen i 2012. #publikasjon

🔗 Kollisjonsindeks på Apple Books.

🔗 Language in Time på Apple Books.

🔗 On Balancing på Apple Books.

2015, 25. september–11. oktober. BEK deltar på den store tverr-generasjonsutstillingen Lokalt i et tidligere fengsel i Bergen. Anne Marthe Dyvi og Trond Lossius er blant de 27 lokale kunstnerne som viser frem verk der. BEK støtter produksjonen av flere verk. #utstilling #miljø

2015, 27. november–3. desember. Den franske kunstnerduoen Les Balthazars presenterer installasjons-performance-diptykonet Nocturne på Lydgalleriet og Studio USF i samarbeid med BEK. Verket dreier seg om dis som skulpturelt materiale. #installasjon #utstilling

2015, 9. desember. BEKs workshop om periferisk lyd for komponister og lydkunstnere får følge av en ny utgave Multi-konserter på Lydgalleriet. Et nytt verk av Trond Lossius og tidligere stykker av Joseph Anderson og den fransk-syriske kunstneren Julia Hanadi Al Abed blir presentert. #musikk #ambisonics

2015, 11. desember. BEK feirer sitt 15-årsjubileum på Landmark. Det rikholdige programmet kuratert av Anne Marthe Dyvi består av konserter, videoer, animasjoner, nettkunst, lyskunst, performancer og støy, med performancer av Espen Sommer Eide, Gisle Frøysland, HC Gilje, Jørgen Larsson, Lerin / Hystad, Trond Lossius, Gisle Martens Meyer, Ellen Røed, Maia Urstad, Amanda Steggell (Motherboard) og Marieke Verbiesen. #organisasjon #miljø

🔗 Ellen Røeds foredrag «Equalize all media!» om BEKs første år

🔗 Bilder.

2016

2016. Arbeidet med å pusse opp BEK-lokalene for første gang siden slutten av 1990-årene begynner. Lars Ove Toft, Trond Lossius og Anne Marthe Dyvi har ansvaret for prosessen og tenker nytt om bruken av rom og innhenting av økonomiske midler. Det nye BEK skal gjenåpne i januar 2019. #organisasjon

2016, 10. mars. Tre nye musikalske verk for et surround-system blir presentert på Østre på Borealis-festivalen som del av serien Multi av BEK, Lydgalleriet, NOTAM, Borealis og Electric Audio Unit. Verkene er av Anders Vinjar, Kari Telstad Sundet, Julian Skar og Mia Marlen Berg, og de er kuratert av Trond Lossius, Roar Sletteland og Peter Meanwell. #bestillingsverk #musikk #ambisonics

2016, 3. juni. Operaen Tycho Brahe, skrevet og regissert av Ursus productions (Sigurd Fischer Olsen, Lena Buchacz og Roar Sletteland) har premiere på Grand Bergen. Handlingen dreier seg om dødsfallet til den danske astronomen Tycho Brahe i Praha og finner sted i en verden der den moderne vitenskapen er i sin spede begynnelse. BEK er medprodusent for verket og har bestilt musikk fra Sigurd Fischer Olsen. #performance

2016, 23. juni. BEK arrangerer Playful Interventions, en kveld med installasjoner og performancer, på Østre. Dette er det første arrangementet i Mikrolabs initiativ for videospillbasert kunst som ble startet av Marieke Verbiesen tre år tidliger. #performance #installasjon

https://vimeo.com/173708036

2016, sommer. BEK er del av det nye fireårige prosjektet Future DiverCities som er konsentrert om kunst i urban sammenheng og innbyggernes medvirkning til å forme byen. Prosjektet er finansiert gjennom EUs Kreativt Europa-program, og sammen med ni organisasjoner på kontinentet har BEK har siden 2014 planlagt prosjektet, med Anne Marthe Dyvi som prosjektleder og -utvikler. I årene som kommer, skal en rekke kunstnere fra BEK-miljøet ta del i workshoper og festivaler arrangert av nettverket. #samarbeid

2016, september. BEK deltar i Tarek Atouis prosjekt Within, som utvikler nye musikkinstrumenter til den andre utgaven av Bergen Assembly kunsttriennale. Prosjektet utforsker hørselsmangfoldet og hvordan døvhet kan gi oss en ny forståelse av utføringen av lyd og musikk, romlyd og instrumentering. Instrumentene ble installert i det ubrukte svømmebassenget i Sentralbadet i Bergen sentrum og brukt av inviterte deltagere i performancer. Espen Sommer Eide har utviklet instrumentet Ouroboros i samarbeid med døve utøvere og utøvere med forskjellige hørselsnivåer. Instrumentet består av spesiallagde mikrofoner, pedaler og høyttalere. Kari Telstad Sundet og Trond Lossius utvikler programvare for FELT, en lydsampler man spiller på ved hjelp av trykksensitive tekstilpaneler. Alle tre deltar også i en performance i det tomme bassenget. #musikkinstrumenter #performance

2016, september. Filmen Oilers, lagd av Anne Marthe Dyvi sammen med Massimiliano Mollona fra kollektivet Freethought, har premiere som del av End of Oil-programmet på Bergen Assembly. Den 30 minutter lange filmen gransker den norske oljeøkonomien sett med arbeidernes øyne. Hele fjoråret, da konjekturnedgangen hadde alvorlige følger for arbeidsmarkedet, har kunstnerne fulgt arbeidere som har bygd en offshore-plattform på skipsverftet Kværner Stord og fulgt med på arbeidernes tro på framtidsutsikter og en sektor i nedgang. #video #film

🔗 Régine Debattys anmeldelse av Oilers.

2016, 28. oktober–6. november. Sara Rajaeis kortfilm In the Gaze of Panoptes blir presentert på Galleri 3,14. Verket viser livsreisene til 15 innbyggere i Bergen fra forskjellige deler av verden. Utstillingen kurateres av Trond Lossius og Malin Barth og er blitt produsert gjennom 3,14s gjestekunstnerprogram i samarbeid med BEK. #video #film #utstilling

2016, november. Vilde Salhus Røed begynner i BEK som informasjonssjef for intern kommunikasjon, sosiale medier og Future DiverCities-prosjektet. Hun har en mastergrad fra Kunst- og designhøyskolen i Bergen og har arbeidet med forskjellige organisasjoner som styremedlem, deriblant i NBK. Hun kommer til BEK på en tid da prosjektstøtte til kunst og teknologi langsomt er i ferd med å opphøre, og det legges ytterligere vekt på å bygge opp den institusjonelle siden av BEK gjennom å satse mer på kommunikasjon. #organisasjon

2016, 3. november. Niilas og Bethan Kellough fremfører stykkene sine på Lydgalleriets ambisonics-rigg på Ekko-festivalen som del av Multi-serien i samarbeid med BEK. Stykket til Niilas er et bestillingsverk til serien. #bestillingsverk #musikk #ambisonics

2016, 3.–4. desember. BEK holder seminaret og workshopen The Material in The Immaterial organisert av Sara Santos og Anne Marthe Dyvi, for kunstnere som jobber med video, slik at de kan dele og diskutere egen praksis. De inviterte kunstnerne Julien Maire (Frankrike), Alexandre Estrela (Portugal), Ellen Røed og Kjersti Sundland holder presentasjoner, og Julien Maire leder i tillegg en workshop for sanntidsmanipulasjon av video og grafikk. #seminar #workshop #video

2017

2017, januar. Kunsthistorikeren Marit Paasche, som tidlig har vært opptatt av videokunst, går inn som styreleder i BEK. Hun ser et spesielt stort potensial i BEK for utvidelse med hensyn til kunst, teknologi og samfunn, og med å nå ut til nye publikumsgrupper. #organisasjon

2017, 9. mars. Fire nye musikalske verk for et omsluttende lydsystem blir presentert på Østre på Borealis–festivalen som del av bestillingsverkserien Multi av Lydgalleriet, BEK, NOTAM, Borealis og Electric Audio Unit. Tolga Balci (Tyrkia) og Jaqueline George (Egypt) presenterer «surround»-debutene sine, Craig Wells’ (Storbritannia) verk kombinerer live elektronikk og surroundlyd og Yvette Janine Jackson (USA) presenterer en surround sound radio opera. #bestillingsverk #musikk #ambisonics

2017, 11. mars. Espen Sommer Eide og Signe Lidén fremfører Vertical Studies: Acoustic Shadows and Boundary Reflections II på en tidligere militærbase utenfor Bergen. Innsiden av den 15 meter høye kanonen gjør nytten som vertikalt feltlaboratorium, der kunstnerne bruker lyd lagd fra vindfangerinstrumenter og fuglesang i forskjellige høyder i atmosfæren. Vertikale teleskoper med høyttalerelementer gjør det mulig for dem å spille lyder i hele den vertikale aksen i rommet. Publikum befinner seg på ulike nivåer og rusler oppover og nedover i laboratoriet. Verket presenteres som del av Borealis-festivalen og er bestilt av Sonic Acts til prosjektet Dark Ecology og støttet av BEK. #performance #musikkinstrumenter #lyd

2017. BEK arrangerer en rekke workshoper om teknologi og håndverk i samarbeid med Bergen Offentlige Bibliotek – Digicraft – rettet mot unge mennesker. Jan Willem Hagenbeek og Steven Pickles holder en workshop om «gjør det selv»-instrumenter, Raquel Meyers om digitalt broderi og Rosa Menkman om «datamoshing» og «glitch»-kunst. #workshop #crafts #glitch

2017, 11. august. Sceneproduksjonen Blind Spot: Staring Down the Void av Karen Kipphoff, Trond Lossius og andre har premiere på Akademi for scenekunst i Fredrikstad. Verket ser nærmere på den blinde flekk som sensorisk fenomen. Verket er lagd i samarbeid med Akademi for scenekunst ved Høgskolen i Østfold, BEK og flere europeiske partnere og oppføres igjen på BIT Teatergarasjen i Bergen i oktober. #performance #teater

2017, 4. september. Filmskaperen og elektronika-musikeren Carsten Aniksdal og bassgitaristen og komponisten James Welburn presenterer sitt første samarbeidsprosjekt på en konsert på Landmark. Det er et resultat av at de begge har vært gjestekunstnere ved BEK under pilotutgaven av BEKs Studio Sessions, et ti dager langt opphold der to musikere blir invitert til å samarbeide i BEKs lydstudio for å lage en ny komposisjon. Marieke Verbiesen organiserer serien for BEK. Kvelden inneholder også den interaktive animasjonen Harmonic Connection lagd av designer Stian Remvik, som har samarbeidet med BEK siden 2010. Opptaket av konserten til Aniksdal og Welburn skal senere bli redigert, mikset, mastret og utgitt som en tospors kassett på det italienske plateselskapet Subsidence i juni 2018. #bestillingsverk #gjestekunstnere #musikk

2017, 1. desember. Tijs Ham lanserer workshopserien Mod/All som konsentrerer seg om kunstneriske visjoner innen teknologiutvikling. Serien svarer på et oppfattet behov for å komme à jour med den vedvarende utviklingen innen teknologien for live lyd og skal senere involvere tre diskusjonsøkter og en praktisk workshop-uke i begynnelsen av mars 20188. #workshop #lyd

2018

2018. Etter 20 år legger Kulturrådet ned støtteordningen for kunst- og teknologiprosjekter, KNYT, fordi rådet mener at de overlapper med andre støtteordninger. De økonomiske midlene overføres til støtteordningene for visuell kunst. Dette er et grep som har vært ventet lenge, men det gir likevel stor grunn til bekymring for mange organisasjoner med tilknytning til dette feltet. #kulturpolitikk

2018, april–januar 2019. Lars Ove Toft går ut i midlertidig permisjon, og Anne Marthe Dyvi tar over som daglig leder i mellomtiden. #organisasjon

2018, 1. juni. BEK arrangerer seminaret Survival Kit for the Age of Technology på Bergen Offentlige Bibliotek, organisert av Anne Marthe Dyvi. Foredragsholderne Knut Melvær, Kjetil Rommetveit og Jill Walker Rettberg, alle fra Universitetet i Bergen, fordyper seg i terminologi, tekniske duppeditter og kommunikasjonsvaner i forbindelse med den teknologiske utviklingen. Om kvelden presenterer musikeren og performancekunstneren Eva Pfitzenmaier og den nederlandske elektroniske instrumentmakeren Tom Verbruggen/toktek en performance de har lagd som gjestekunstnere ved BEKs Studio Sessions. #seminar #scholarship #bestillingsverk #gjestekunstnere #musikk

2018, 8.–14. juni. BEK arrangerer workshopen Thresholds of the Algorithmic på Lydgalleriet, en utstilling i kontinuerlig endring, initiert av David Pirrò og Hanns Holger Rutz fra Institut für Elektronische Musik und Akustik (IEM) ved Universität für Musik und darstellende Kunst i Graz. Deltagere valgt ut etter en open call tar med seg uferdige prosjekter og utvikler dem på stedet. Det presenteres lydinstallasjoner, kinetiske skulpturer og performance-verk av Niklas Adam, Eirik Blekesaune, Alicia Champlin (USA), Max Franklin (Nederland), Erin Gee (Canada), Kosmas Giannoutakis (Østerrike), Tijs Ham, Daniele Pozzi (Østerrike), Thorolf Thuestad og Stefano Zorzanello (Italia). Prosessen dokumenteres i en video av Paul Johannessen. Arrangementet inngår i en serie lydorienterte workshops for etablerte kunstnere som blir produsert sammen med Notam. #utstilling #workshop #lydkunst

2018, 3. november. Det stedsspesifikke verket Sprang til Maia Urstad og Hilde Hauan åpner i Gjerstad-løa på Osterøy museum. Verket har vært under utvikling siden 2013 og er co-produsert av BEK. Lys- og lydinstallasjonen refererer til pytagorisk stemming og tekstilteknikken «sprang», en vevemetode med bare renning som er blitt brukt i Norden helt siden bronsealderen. #utstilling #lydkunst

2019

2019, 19. januar. BEK gjenåpner lokalene med en to uker lang arrangementsrekke kuratert av Anne Marthe Dyvi etter den tre måneder lange oppussingen i regi av 3RW arkitekter. Paul Johannessen leder et «lynkurs i filmskaping», Kjersti Sundland diskuterer elektromagnetisk stråling i kunst og tanke, Sabine Popp holder et performance-foredrag om den kunstneriske bruken av alger, objekter og kroppen, Siri Austeen og Espen Sommer Eide snakker om postsannhet i lydkunst og Else Olsen S, John Hegre, Brita UT og Andrea Urstad Toft holder performancer. Dette markerer også en tilbakeføring av BEK som institusjon. Det råder enighet om at ny teknologi er blitt allestedsnærværende i alle kunstformer, så vel som i samfunnet, politikken og hverdagslivet. BEK tjener som møtested og tilrettelegger for nye forbindelser, men ønsker også å legge vekt på temaer som identitet, globalisering/nativisme, overvåking og økologi samtidig som senteret tenker om og med teknologi. Bruken av lyd- og videorom justeres, og langsiktig bruk for produksjon og korttidsopphold for gjestekunstnere blir prioritert. #organisasjon

2019, 10. mars. Lydfilmverket Reality-based Audio Workshop: Mongstad har premiere på Bergen Kino som del av Borealis-festivalen. Prosjektet ble initiert av BEK i samarbeid med lyd-etnografen Ernst Karel fra Harvard Sensory Ethnography Lab og utviklet gjennom en workshop som en gruppe kunstnere holdt i august året før. Workshopen var den andre i rekken av workshoper for etablerte kunstnere. Her besøkte kunstnerne industristedet Mongstad nord for Bergen for å gjøre lydopptak på stedet og følge CO₂-gass fra raffineriet gjennom CO₂-fangstanlegget – som tidligere statsminister Jens Stoltenberg kalte Norges «månelanding» – til en algeplantasje der CO₂ blir brukt i dyrkingen av spiselige alger. Denne sirkulasjonen av CO₂ ble brukt som symbol på et av de største problemene Norge står overfor i dag, et problem som omfatter både fortiden og fremtiden til landet. Følgende kunstnere deltar: Signe Lidén, Alexander Rishaug, Bodil Furu, Rune Søchting, Yngvild Færøy, Jiska Huizing, Siri Austeen, Joakim Blattmann, Espen Sommer Eide og Ernst Karel. #lydkunst #feltopptak #ecology #ethnography #ambisonics #workshop

2019, 24. april. Den britiske elektronika-musikeren Adam Parkinson og den norske komponisten og kunstneren Tine Surel Lange presenter sitt live-elektronikk-samarbeid på BEK lagd som del av gjestekunstnerprogrammet Studio Sessions. #gjestekunstnere #bestillingsverk #musikk

2019, 15. juni. BEK arrangerer en screening av videoboken Survival Kit for the Age of Technology som ble lagd på en workshop på BEK som del av Future DiverCities-prosjektet. Workshopen, som ble organisert av Anne Marthe Dyvi, bygger på seminaret som ble arrangert året før. Bidragsyterne er Michael Ang (Canada/Tyskland), Rocio Berenguer (Spania/Frankrike), Samuel Brzeski (Storbritannia/Norge), Stine Gonsholt (Norge/Tyskland), Yana Gorbalenya (Russland/Norge), David Guez (Frankrike), Tarik Hindic, Paul Johannessen (Australia/Norge), Åse Løvgren, Linda Kronman (Finland/Norge), Vilde Salhus Røed, Sara Salamon (Kroatia) og Andreas Zingerle (Østerrike/Norge). #video #publikasjon #workshop

2019, 30. august. Deltagerne på Reality-based Audio Workshop presenterer en kollektivt improvisert performance ved hjelp av et omsluttende lydsystem på Struer Tracks urbane lydkunstfestival i Struer i Danmark. Verket er resultatet av en workshop som ble holdt før arrangementet. Gruppen griper fatt i problemer med bruk av landområder og endringer i landskapet som skjer på grunn av digital, global kommunikasjon. Kunstnerne som deltar, er Espen Sommer Eide, Yngvild Færøy, Siri Austeen, Alexander Rishaug, Halla Steinunn Stefánsdóttir, Eduardo Abrantes og Rune Søchting. #feltopptak #workshop #landskap #performance #ambisonics

2019, oktober. Etter ni år i BEK forlater Anne Marthe Dyvi organisasjonen for å konsentrere seg fullt og helt om egen kunstpraksis Åse Løvgren begynner som prosjektutvikler i BEK. Hun er utdannet ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen og har, i tillegg til mange andre initiativer, vært del av den kunstneriske duoen Rakett sammen med Karolin Tampere. Løvgrens rolle i BEK går ut på å initiere og produsere kunstprosjekter. Det første av dem er det store avslutningsarrangementet for Future DiverCities-prosjektet, som senere skal bli utsatt til slutten av 2020 på grunn av koronaviruskrisen. #organisasjon

2019, 26. oktober. BEK er, som del av Ekko-festivalen på Østre, vertskap for en kunstnersamtale om historien og fremtiden til hjemmeproduksjon av musikk med acid house-musikeren Andy Jenkinson (Ceephax Acid Crew, Storbritannia), chiptune-musikeren Gareth Morris (gwEm, Storbritannia), «lowres» veejay Julian Van Aalderen (Vj The C-men, Nederland), med Marieke Verbiesen som moderator. #musikk #chiptune

2019, 7. november. Den norske synthmusikeren Helene Rickhard og den britiske chiptune-musikeren Gareth Morris presenterer sitt samarbeid lagd som del av BEKs gjestekunstnerprogram Studio Sessions på Lampemannen Bar i Bergen. Live-performancen og forskningsprosessen er dokumentert i en video av Paul Johannessen. #gjestekunstnere #bestillingsverk #musikk #chiptune

2020

2020, 20.–28. januar. Etter fjorårets suksess arrangerer BEK enda en åpningsuke med et bredt og mangfoldig program.

2020, 17.–21. februar. Kunstneren og komponisten Luke Fishbeck fra California inviterer til en workshop i maskinlæringsteknikker for kreativt arbeid med lyd i rekken av workshoper for etablerte kunstnere. Kunstnerne som deltar, er valgt ut etter en åpen invitasjon: Niklas Adam, Magnus Bugge, Toril Johannessen, Roel Heremans, Elise Macmillan, Øyvind Torvund, Espen Sommer Eide og Sindre Sørensen. #maskinlæring #workshop #lyd

2020, 3. mai. Yngvild Færøy, Jiska Huizing, Joakim Blattman, Signe Lidén og Espen Sommer Eide opptrer i en oppfølging av Reality-based Audio Workshop på forskjellige steder i Oslo-området som del av den globale strømmefestivalen Reveil 2020 #lyd #strømming

2020, 23. september. BEK lanserer nettforedragsserien Blended Reality med Elizabeth LaPensées foredrag om urfolk-ledede spill og tegneserier. Måneden etter skal Laura Allcorn fra Institute for Comedic Inquiry snakke om humor som kunstnerisk strategi. Serien er initiert og organisert i samarbeid med Office of Life + Art (OLA).

2020 – fremtiden. Kommer fortere enn du aner…….

Takk
Anne Marthe Dyvi, Espen Sommer Eide, Gisle Frøysland, Jørgen Larsson, Signe Lidén, Trond Lossius, Åse Løvgren, Marit Paasche, Per Platou, Ellen Røed, Vilde Salhus Røed, Roar Sletteland, Lars Ove Toft og Marieke Verbiesen har bidratt til denne kronologien. Dušan Baroks engelske originaltekst er korrekturlest av Pip Rowson og oversatt til norsk av Lene Stokseth.