Bergen senter for elektronisk kunst

Det er med stor takknemlighet vi ser tilbake på alt som Espen Sommer Eide og Marieke Verbiesen har bidratt med på BEK gjennom en årrekke. 

Sommer Eide og Verbiesen sluttet nylig i sine stillinger som rådgivere i kunst og teknologi for å gå videre med egne prosjekter. Det blir store sko å fylle etter dem!

ESPEN SOMMER EIDE

Da Kulturbyåret 2000 strålte over Bergen, satt Espen sammen med en gjeng BEKere på et tannlegekontor og projiserte live video utover Torgallmenningen. Det var trange kår for den elektroniske kunsten, men BEK ble et faktum det året, og Espen ble i byen og fortsatte sine musikalske og kunstneriske krumspring som aktiv og engasjert bidragsyter. I årene som fulgte ble det lange og tette sessions, mest av alt i lydstudioet, noe som resulterte i markante utgivelser og i 2005 en spellemannspris sammen med Dag-Are Haugan i ALOG. 

Det som skulle bli kjennetegnet for filosofen og multiinstrumentalisten Espen Sommer Eide, var hans umettelige interesse for noe som ikke alltid nevnes i samme setning, særhet og samarbeid. BEK var en smeltedigel, og her fikk Espen en mulighet til å medvirke når det føltes riktig, og å jobbe med eget materiale når det var viktigst. Blant mange eksempler kan nevnes pilota.fm og Trolleybuss-konsertene som startet i 2001, via RAD (2011-15), frem til siste års «Verksteder for avanserte brukere» der kunstnere har fått bite i kommende teknologiske muligheter. Selvfølgelig hata han tittelen på workshop-rekka, og gjorde sitt til at arbeidet ble inkluderende, gruppefølelsen hos deltakerne høy og teknologien avmystifisert. 

Espen har alltid vært i forkant av hva vi andre ble nysgjerrige på. Når vi spurte, var som regel svaret «ja, æ har sett litt inni det der». Han hadde allerede gjort undersøkelser, og ofte gjort seg opp en mening om viktighetsgrad og brukermulighet. I høy grad stemte hans resonnement med hva virkeligheten kom frem til etter hvert.

Det ligger mye godt igjen etter Espens år på BEK. På nett, fysiske utgivelser, konserter, installasjoner, utstillinger, videoer og tekstutgivelser. Men mest av alt ligger der en smittende iver etter å finne inngangsporten til nye muligheter. Vi vil takke Espen for alt han har bidratt med på BEK, og ønske god tur videre med kommende særheter og samarbeid.

MARIEKE VERBIESEN

På mange måter er Marieke den ultimate BEKer. Helt fra 2003 da hun kom ens ærend fra Nederland for å delta på en workshop, og ble værende på BEKs allerede medtatte «sove»-sofa det neste halve året. Hun gjorde deretter permanent bergensbeboer av seg, og har siden medvirket i små og store BEK-prosjekter frem til nå. Aktiviteten har vært stor, arbeidsdagene mange, -nettene likeså, og fokus som regel rettet mot neste prosjekt. Målet formulerte hun godt selv: “…where the funky mix of noisy soundsamples and animations will smoosh your braincells to a sweet, mouldy pudding…” 

Marieke sitt hjerte brenner for den tidlige elektroniske kunsten, de dippeduttene man vokste opp med og som var med å forme vår utvikling og forståelsen av hva som omgir oss. Gjerne ispedd en god dose teknologiskepsis, særlig bullshit om teknologiens fortreffelighet. Gull verdt for BEK, gull verdt for de utallige brukerne som nysgjerrige har dukket opp på en Marieke-workshop og gått derfra med en ny forståelse av både muligheter og begrensninger. Gode og mette etter intensiv læring og solide porsjoner med deilig suppe. Der Marieke er, serveres det nemlig alltid herlige måltider. Energipåfyll, men mest av alt en anledning til å sitte ned, prate sammen, og plutselig har samtalen ført til nysgjerrighet på hverandre, nye konstellasjoner, nye prosjekter, utløst kreativitet. Med prosjektet «BEK Studio Sessions» satte hun dette i system, inviterte to musikere som aldri før hadde møtt hverandre til å jobbe intensivt sammen. De var skrekkslagne, sa ja likevel, og smilte fra øre til øre etter to uker under Mariekes forpleining.

Når hun nå starter sin PhD-studie, går vi glipp av et daglig oppkomme av morsomme kommentarer, fascinerende språkforviklinger og en leken tilnærming til kunsten. Vi ønsker Marieke masse lykke til, og hvem vet, kanskje får vi oss sofa igjen. Da er mulighetene mange.