Kunngjøring

Fotogrammetriworkshop på BEK

BEK 06.09.2021 09.09.2021

Publisert

Denne uken er åtte deltagere samlet hos BEK for første del av workshopen “Landscape as Material Witness”. Som del av workshopen gir Fredrik Salhus en introduksjon til fotogrammetri som verktøy for kunstnere.

Deltakerne har fått et innblikk i hvordan man kan bruke fotogrammetrien til å kartlegge og utforske objekter eller mindre, avgrensede områder. Som teknikk brukes fotogrammetri for å måle form, størrelse og plassering av objektene som fotograferes. Ved å fotografere et objekt fra ulike vinkler og prosessere bildene i programvare kan man lage en tredimensjonal modell som også gjengir overflaten til objektet, ikke bare dets romlige egenskaper. Som et resultat har fotogrammetri mange mulige bruksområder. De rekonstruerte objektene med tekstur og farge kan animeres, eksporteres som stillbilder eller innarbeides i annet visuelt materiale.

Gjennom uken har workshopdeltakerne eksperimentert med praktisk fotogrammetri og blitt introdusert for programvare som Meshroom, Meshmixer og Blender. Deltakerne har tilbrakt tid med å bli kjent med hverandres kunstneriske praksis og diskutere overordnede spørsmål som forberedelse til andre del av workshopen, som vil gå av stabelen i februar 2022. Kunstnerne som deltar har også lest og diskutert et kapittel av Susan Schupplis bok Material Witness. 

Schuppli vil lede andre del av workshopen, som ser på hvordan visuelle spor i et landskap kan leses og hvordan de kan fungere som vitner om pågående prosesser som naturødeleggelse, klimaendringer og politiske eller økonomiske omveltninger. Denne worskhopen springer ut av ideer utviklet i Schupplis prosjekt Material Witness, som utforsket hvordan enheter registrerer bevis på ytre hendelser – fra luftbåren radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl til oljeutslipp i Mexicogolfen – såvel som de større rammeverkene som avgjør hva slags bevis som tillegges vekt og hvem eller hva som betraktes som legitime vitner med mandat til å «snakke» på vegne av slike hendelser. 

Workshopen organiseres i samarbeid med forskningsprosjektet «Illuminating the Non-Representable» på Institutt for design, Fakultet for kunst, musikk og design (UiB), ledet av professor Hilde Kramer. 

Workshopen er initiert og ledet av Åse Løvgren, prosjektutvikler på BEK. Som kunstner jobber Løvgren med et bredt spekter av strategier og formater der samarbeid ofte er sentralt. Hennes nåværende prosjekt er «The Valley», i samarbeid med kunstner Stine Gonsholt. Løvgren og Gonsholt bruker et lite sted på Vestlandet som prisme for å studere de lokale sporene etter samtidens endringer i den globale produksjonen og økonomien, og hvordan dette påvirker stedsforståelsen vår. 

Om deltakerne:

Ingrid K. Bjørnaali er en videokunstner fra Kristiansand med base i Oslo. Hun tok nylig mastergrad (MFA) ved Kunstakademiet i Oslo, med deler av studiene tilbragt på utveksling i Helsinki på Taideyliopiston Kuvataideakatemia. I videopraksisen sin fanger hun naturlandskaper med ulike typer kamerateknologi og programvare, hvorpå hun jobber videre med disse bruddstykkene av natur basert på deres virtuelle utslag. Arbeidene hennes utforsker det allestedsnærværende digitale i vår opplevelse av verden, såvel som teknologiens utilstrekkelighet når det gjelder å forstå det naturlige. 

Nayara Leite er en brasiliansk kunstner og skribent med base i Bergen. Hun har mastergrad (MFA) fra Kunstakademiet i Bergen og en mastergrad i fotojournalistikk og dokumentarfoto fra London College of Communication. Leite jobber både med analogt fotografi, performance, tekst, installasjon og video. Gjennom selvbiografiske narrativer, nyheter om brasiliansk politikk, brev til nære venner og arkivmateriale, framstiller hun virkeligheten som LHBTQ+-fellesskapet lever i – i Brasil og Norge. 

Jenny Berger Myhre er en kunstner som jobber i flere disipliner: lyd, video og fotografi. Arbeidet hennes utforsker og framviser det personlige på en ærlig og nysgjerrig måte. Med bakgrunn fra DIY-scenen i Oslo, har Berger Myhre en allsidig og åpen tilnærming til det å lage musikk og en åpenbar forkjærlighet for det upolerte – med referanser til såvel den elektroakustiske musikktradisjonen som eksperimentell pop. Hun har lenge samarbeidet med Jenny Hval om video, fotografi og live performance. Berger Myhre har en bachelorgrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo og Goldsmiths College i London, såvel som Live Electronics (musikk­tek­no­lo­gi for utøvere) fra Norges musikkhøgskole.

Arild Våge Berge har en praksis som omfatter fotografi, skulptur, tekst og video. Arbeidene hans utforsker tema som arkivering, teknologi, landskap og temporale narrativ. Noen av Våge Berges kunstneriske grep er appropriering av dokumenter, å stille spørsmålstegn ved objekters status og utfordre måten vi forstår landskap på. Blant hans nylige produksjoner er objektbaserte skulpturer som undersøker forholdet mellom natur og kultur, materielle opptak av industriobjekter og et bestillingsverk som utforsket landskap og industrier i Sogn og Fjordane. Han fullførte en mastergrad (MFA) i 2017. I tillegg til sin kunstneriske praksis, er Våge Berge medeier i Topos Bokforlag, som utgir kunstnerbøker.  

Fredrik Rysjedal er tegneseriekunstner og animatør; han jobber med trykk, kunstnerbøker, videoperformance og digitale tegneserier. Han er også redaktør i Numer, et tidsskrift for . He is also the editor of Numer, et tidsskrift for tegning, illustrasjon og bokkunst. Rysjedal deltar i et arbeidsprosjekt som del av Hilde Kramers forskningsprosjekt Illuminating the Non-Representable ved KMD, der han undersøker lyd som illustrasjon.  

Robin Everett er utdannet fra KMD i Bergen (MA, 2018) og The Glasgow School of Art (BA, 2012). Nylige utstillinger inkluderer PODIUM (Oslo), Isotop (Bergen), Lofoten International Art Festival, Augusta (Helsinki), Tag Team (Bergen), og Studio17 (Stavanger). Ved siden av dette er han et aktivt medlem av Mustarinda Association (Finland), der han leder residencyprogrammet og tilbringer flere måneder av året der. Britiske Everett bor og arbeider for tiden i Bergen, Norge. Praksisen hans gjør bruk av video, tekst og skulptur som likestilte tidsavhengige medier for å spørre hvordan implisitte forståelser og nye former for kunnskap manifesterer seg fra teknologier i støpeskjeen. 

Emilija Škarnulytė er en nomadisk billedkunstner og filmskaper. Hun kombinerer fiksjon og dokumentar for å utforske tema fra det kosmiske og geologiske til det økologiske og politiske. I sine videoinstallasjoner og filmer, gransker Škarnulytė infrastrukturens slør, usynlig regulert av større maktstrukturer. Hun ser på sentrale spørsmål i den nåværende geologiske perioden, der menneskelig aktivitet fortsetter å skape verdensomspennende økologiske problemer. Arbeidene hennes har vært presentert på en rekke gruppeutstillinger, blant dem Hyperobjects på Ballroom Marfa, Texas; Moving Stones på Kadist Art Foundation, Paris; den første Riga International Biennial of Contemporary Art og Bold Tendencies, London. Hun har også hatt soloutstilling på Künstlerhaus Bethanien i Berlin. Škarnulytė fikk utmerkelsen Future Generation Art Prize 2019 og har representert Litauen på XXII Triennale di Milano. Filmene hennes har blitt vist på filmfestivaler over hele verden. Sammen med Sarah Schipschack driver hun Polar Film Lab, et kollektiv for analog 16mm-film med tilhold i Tromsø.

Vilde Salhus Røed er billedkunstner utdannet fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen (2008), med spesialisering i fotografi. Hun jobber med historiefortelling, og bruker ofte fotografi som linse og verktøy for å undersøke virkeligheten, inkludert fantasi, abstrakte ideer og det usanne. I flere av prosjektene sine har hun sett på fortellinger i arkiv gjennom fotografi og andre ’dokumenter’, og knyttet personlige historier til kulturhistoriske og samfunnspolitiske baktepper. Vilde er fascinert av hvordan samspillet mellom hukommelse og forestillingsevnen fungerer, og hvordan kollektivt minne skapes. Dette undersøker hun ved å se på hvordan synlige og usynlige, sanne og usanne, historier fortelles og gjenfortelles. Selv om hun ofte jobber fotografisk tar arbeidene hennes like gjerne form som video, lyd, tekst, bøker og annen teknologi, i tillegg til fotografier.