Tvillingsong (2020) (trailer, 0:57 min.) av Anne Tveit Knutsen
Spilletid: 28 min.
Idé, regi og kunstnerisk drivkraft: Anne Tveit Knutsen
Foto og klipp: Kieran Kolle
Lyd: Øyvind Rydland og Jorunn Børve Eriksen
Musikk: Mari Kvien Brunvoll
Produsent: Elin Sander (Aldeles as)
I filmen Tvillingsong har Anne Tveit Knutsen ønsket å undersøke Eli og Torils relasjon til hverandre og omverdenen. På hvilken måte kommuniserer tvillingene når fullstendige og meningsbærende setninger i det verbale språket er fraværende? Likevel er jo språket der; som toneleie og blikkontakt, og som fragmenterte setninger og ord, ofte formidlet gjennom små kosedyr.
Tvillingsong er del av Am I too loud?, en hovedoverskrift Knutsen har hatt på sin kunstproduksjon siden 2012. Videoarbeidene i denne serien stiller eksistensielle spørsmål: Hvor stort rom kan man tillate seg å ta, og hvor stort rom tillater andre at man tar? Hvordan påvirker makt og status vår evne til å heve vår personlige stemme? Hvor stille kan man være og likevel bli hørt?
På BEK Arkiv presenterer vi filmene Til Far og Tvillingsong.
Om Tvillingsong
Av Anne Tveit Knutsen
Den ene tvillingen levde i starten med en alvorlig nyresvikt, stadium 5, og i filmen følger vi tvillingene den siste tiden de hadde sammen. Med et empatisk blikk har jeg villet skildre Eli og Torils liv på en måte som de kanskje selv ville gjort, om de fortalte sin egen historie.
Vi har vært opptatt av å ivareta tvillingene på en respektfull og god måte. Samtidig stilte vi oss spørsmålet: Dersom vi i dag helt holder utviklingshemmede borte fra det offentlige rom – går vi egentlig tilbake i tid, til den gang utviklingshemmede skulle gjemmes bort? Er det mulig å få et romsligere samfunn ved å åpne opp for flere normaliteter?
Tvillingene har hatt flere kosedyr som de aktivt har brukt i kommunikasjonen med hverandre og omverdenen. De har blant annet hatt hver sitt Julius-kosedyr som de fikk i 1986. Begge Juliusene er reparert gjentatte ganger, og har nå kun teddystoff igjen i ansiktet, resten er strikket i ettertid. I en periode ble tvillingene fratatt kosedyrene, fordi voksne ikke skulle ha kosedyr. Men disse dyrene fungerer som kommunikasjonsverktøy for de to.
I filmen er det fortrinnsvis bare tvillingene som opptrer foran kamera. Min rolle har vært å trekke tråder, og iscenesette situasjoner. Dette har vært en krevende prosess som har krevd tid og tilstedeværelse. For å etablere trygghet og en god relasjon til tvillingene reiste jeg flere ganger til Hardanger, både alene og sammen med fotograf og lydtekniker. I tillegg sendte jeg brev med bilder til Eli og Toril. Bildene var gjerne foto fra forrige gang vi var sammen, slik at de skulle huske vårt møte. Jeg sende også ukeblader, hvor jeg limte bilder på forsiden; av dem, min hund og meg (de, spesielt Eli, har blitt veldig glad i ‘bikkjo di,’ som hun kaller hunden).
Tvillingsong har blitt en film på 28 minutter, som følger tvillingene den siste tiden de har sammen, Torils død, og tiden Eli har alene etterpå. I etterkant av den ferdigstilte filmen, to år etter vårt første møte, har jeg observert at det er mange meningsbærende setninger, en sammenheng og en flyt, som kommer med i filmen. I mye større grad enn det jeg hadde forutsatt i oppstarten. Men helt uredigert er det jo ikke. Vi viser ikke alle timene med opptak. Vi velger ut, og setter sammen. Likevel ser og hører vi Eli og Toril.
I begynnelsen forsto jeg ikke så mye av det Eli og Toril sa. Var det mengden med tid sammen som endret dette for meg? Etter hvert skjønte jeg at nei kunne bety ja, og et ja bety nei. Jeg skjønte at jeg ikke trengte å besvare alle spørsmål, og de fineste stundene var da vi svinset rundt hverandre i et annerledes verbalt landskap. Denne ‘svinsingen’, som jeg velger å kalle den, ble etter hvert et fristed, og en pause. Klokken var til enhver tid akkurat passe, og mobilen ble satt på lydløs og glemt.
Anne forteller om arbeidsprosessen til NN
Eli og Anne ser på opptak sammen.
Foto: Gro Moldstad.
Les sak om filmprosjektet i Hardanger Folkeblad her.
Takk til Vestnorsk Filmsenter, Stiftelsen Fritt Ord, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Kulturrådet, Helle Bennetts Allmennyttige Fond, Bergen Kommune og Norsk Filminstitutt.
Takk også til poet Øystein Hauge, for hjelp til den fine tittelen; Tvillingsong.
