Bergen senter for elektronisk kunst

Åtte kunstnere var denne uken samlet i Bergen og Odda på workshop med kunstner og forsker Susan Schuppli. Sammen har de utforsket hvordan hendelser og prosesser setter spor i natur og økosystemer. 

Gjennom feltarbeid, diskusjoner og presentasjoner har kunstnerne sammen reflektert over hvordan naturens systemer tar opp i seg spor fra endringer eller hendelser; spor som blir uttrykt estetisk gjennom synlige forandringer i overflaten. Workshopen tok i bruk en utvidet forståelse av jorden, der den kan fungere som en sensor som tar del i flere former for planetariske prosesser og overføringer. Hvordan kan økologisk materiale på overbevisende måter vitne om hendelser og prosesser? Og hvilke strategier kan vi utvikle for å fortelle og representere fremkomsten av slike vitner som tilhører naturen? Gruppen har også jobbet med å identifisere forskjellige måter å gjøre opptak, dokumentere og arkivere på, basert på de forskjellige interessene og prosjektene som kunstnerne er i gang med.

Workshopen bygger på ideer utviklet gjennom Schupplis prosjekt Material Witness, der hun undersøker hvordan bevis fra hendelser og prosesser kan finnes i ting og enheter såvel som i selve mekanikken til opptaksinstrumenter.

Susan Schuppli

Susan Schuppli er kunstner og forsker med base i Storbritannia. Arbeidet hennes har blant annet utforsket hvordan ikke-menneskelige vitner som materialer og objekter blir en del av den offentlige samtalen og gir vitnesbyrd om historiske hendelser – særlig de som innebærer politisk vold, etnisk konflikt og krigsforbrytelser. Denne forskningen munnet ut i monografien Material Witness: Media, Forensics, Evidence, utgitt av MIT Press i 2020, så vel som ulike kunstverk som “Can the Sun Lie”, “Evidence on Trial” og “Nature Represents Itself”. Som en konsekvens av dette har Schupplis arbeid antatt forskjellige kommunikasjonsformer fra juridisk analyse og politisk opinionsarbeid til teoretisk refleksjon og kreativ utforsking. Hennes nåværende forskning og kunstneriske produksjon utvider disse juridiske undersøkelsene for å granske hvordan miljøsystemer og endringene som følger av global oppvarming også genererer nye former for bevis, og i praksis skaper et arkiv av materielle vitner for hele planeten. Mye av dette arbeidet har blitt utviklet gjennom det mangeårige prosjektet “Learning from Ice”, som reflekterer over hvordan ulike kunnskapspraksiser med isen som fellesnevner henger sammen med juridiske spørsmål og menneskerettsbrudd, men også krav om sosial rettferdighet og miljørettferdighet. Schupplis kunstneriske arbeid har vært stilt ut i Europa, Asia, Canada og USA. Hun har mottatt COP26 Creative Commission for “Listening to Ice” med midler fra British Council; prosjektet involverer vitenskapelig arbeid med utgangspunkt i nærmiljøet ved isbreen Drang Drung i Ladakh, India. Hun leder Centre for Research Architecture ved Goldsmiths University i London, som hun også er tilknyttet i form av artist-researcher og styreleder for Forensic Architecture.

Kunstnere som deltok

Thanee Andino er en flerspråklig kunstner og designer opprinnelig fra Tegucigalpa, Honduras. Hennes fokus i Honduras var i utgangspunktet på arkitektur og interiørdesign. Deretter flyttet hun til Norge, hvor hun har bodd de siste ni årene. Hun fullførte nylig sin mastergrad i design med spesialisering i visuell kommunikasjon fra Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) i Bergen. Avgangsprosjektet hennes fokuserte på avkolonisering av design, feminisme, identitet og migrasjonsspørsmål. Andino er også vinneren av 2021s nykommerpris fra Design Region Bergen for sitt MA-prosjekt. Arbeidene hennes er ofte tverrfaglige og har dristige og fargerike former, og hun omfavner samarbeid i praksisen hennes. Hun stiller spørsmål ved samfunnsnormer og regjeringsmakt. Hun ble nylig med i det kunstneriske forskningsprosjektet Illuminating the Non-Representable, ledet av professor i illustrasjon Hilde Kramer ved KMD. I tillegg er Andino prosjektleder i IN-R-prosjektet Illustrasjon som lyd.

Ingrid K. Bjørnaali er en videokunstner fra Kristiansand med base i Oslo. Hun tok nylig mastergrad (MFA) ved Kunstakademiet i Oslo, med deler av studiene tilbragt på utveksling i Helsinki på Taideyliopiston Kuvataideakatemia. I videopraksisen sin fanger hun naturlandskaper med ulike typer kamerateknologi og programvare, hvorpå hun jobber videre med disse bruddstykkene av natur basert på deres virtuelle utslag. Arbeidene hennes utforsker det allestedsnærværende digitale i vår opplevelse av verden, såvel som teknologiens utilstrekkelighet når det gjelder å forstå det naturlige. 

Robin Everett er utdannet fra KMD i Bergen (MA, 2018) og The Glasgow School of Art (BA, 2012). Nylige utstillinger inkluderer PODIUM (Oslo), Isotop (Bergen), Lofoten International Art Festival, Augusta (Helsinki), Tag Team (Bergen), og Studio17 (Stavanger). Ved siden av dette er han et aktivt medlem av Mustarinda Association (Finland), der han leder residencyprogrammet og tilbringer flere måneder av året der. Britiske Everett bor og arbeider for tiden i Bergen, Norge. Praksisen hans gjør bruk av video, tekst og skulptur som likestilte tidsavhengige medier for å spørre hvordan implisitte forståelser og nye former for kunnskap manifesterer seg fra teknologier i støpeskjeen. 

Åsne Eldøy jobber med foto, publikasjoner og installasjon, og kombinerer det å se, lese og bygge. I Eldøys kunstneriske praksis utforskes temaer som tilhørighet og endring, menneskeskapte landskaper og naturen. En gjentakende undersøking dreier seg om hvordan menneskeheten skaper kultur fra natur ved å transformere naturlandskaper og skape nye, urbane miljøer som så blir våre hjem. Tilnærmingen er ofte poetisk, men likevel politisk, sett gjennom linsen til lokalsamfunn og byutvikling. Eldøy grunnla Topos Bokforlag sammen med Arild Våge Berge i 2017. Topos er en plattform for å publisere kunstnerbøker fra nye kunstnerstemmer og å formidle en bredde av kunstneriske praksiser gjennom bokformatet.

Vilde Salhus Røed er billedkunstner utdannet fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen (2008), med spesialisering i fotografi. Hun jobber med historiefortelling, og bruker ofte fotografi som linse og verktøy for å undersøke virkeligheten, inkludert fantasi, abstrakte ideer og det usanne. I flere av prosjektene sine har hun sett på fortellinger i arkiv gjennom fotografi og andre ’dokumenter’, og knyttet personlige historier til kulturhistoriske og samfunnspolitiske baktepper. Vilde er fascinert av hvordan samspillet mellom hukommelse og forestillingsevnen fungerer, og hvordan kollektivt minne skapes. Dette undersøker hun ved å se på hvordan synlige og usynlige, sanne og usanne, historier fortelles og gjenfortelles. Selv om hun ofte jobber fotografisk tar arbeidene hennes like gjerne form som video, lyd, tekst, bøker og annen teknologi, i tillegg til fotografier.

Fabian Lanzmaier jobber med lyd og musikk, både solo og i ulike konstellasjoner som kombinerer lyd med installasjon, teater, dans, bevegelige bilder og liveperformance. I sine liveopptredener bruker han lydsyntese for å utforske aspekter ved lyders tekstur og struktur, så vel som lydens tilstedeværelse i rom. Han eksperimenterer med oppfattelse av og tanker om naturlige og kunstige lyder, flytende og tvetydige miljøer. Lanzmaier studerte ved Institute of Electroacoustic Composition i Wien. Som medlem av kollektivene Columbosnext, Verschubu Records og Velak er han vertskap for konserter, performancer og utstillinger.

Peter Voss-Knude har skrevet og utgitt tre musikkalbum siden 2016, som alle er tilgjengelige på Spotify. Albumene inneholder eksperimentelle, men fengende låter som sirkler rundt ideer om maskulinitet og martyrdøden, fellesskap, reportasjer fra konfliktområder, kompromiss og idealisme, kjærlighet mellom menn, skam, ensomhet, diplomati, magi og queer intimitet. Låtene ble laget ut fra Voss-Knudes langvarige, kritiske engasjement med det danske militæret. Han er interessert i å bruke musikk innenfor samtidskunst-konteksten for å hinte mot et øyeblikk som kan komme etter rent diskursive og dekonstruktivistiske metodologier. Han slår seg ikke til ro med rent konseptuelle og/eller relasjonelle praksiser, men sikter mot å bygge en regenerativ praksis der skitne, lidenskapelige kropper kolliderer med det overlegne intellektuelle akademia.

Dianne Murphy ble uteksaminert fra Dún Laoghaire Institute of Art, Design and Technology (IADT) i Dublin, Irland, i 2020 med en bachelor (Hons) i kunst. Hun jobber med et bredt spekter av medier i sin praksis; hun skriver manus og jobber med lyd, video, skulptur og virtuell virkelighet, og tematiserer isolasjonen i virtuelle miljøer. Til sin bacheloroppgave skrev Murphy om relevansen av virtuell virkelighet som kunstnerisk medium i samtiden.

Workshopen er initiert av Åse Løvgren, prosjektutvikler på BEK – Bergen senter for elektronisk kunst, og organiseres av BEK i samarbeid med forskningsprosjektet «Illuminating the Non-Representable» på Institutt for design, Fakultet for kunst, musikk og design (UiB), ledet av professor Hilde Kramer.