Bergen senter for elektronisk kunst

Samtale
Tid: Fredag 17. november, 20:30 CET
Sted: Østre, Østre Skostredet 3
Språk: Engelsk
Samtalen strømmes live på vimeo.com/bekdotno

Dagens digitale forsyningskjeder er avhengige av logistiske teknologier som koordinerer og organiserer mennesker, i tillegg til deres egen algoritme og lagermaskiner de jobber med. Det er digitale algoritmer som gjør menneskelige arbeidere – ordreplukkere, mikroarbeidere, innholdsmoderatorer – om til abstrakte objekter som kan flyttes rundt på, og til arbeidskraft som kan tilkalles etter behov som en skytjeneste. De egentlige brikkene i denne logistikken er likevel mennesker, og av disse er det uforholdsmessig mange BIPOC. I 2022 var for eksempel 74 prosent av Amazons lager- og kundesenterarbeidere ikke-hvite. Når ens jobb er å være en robotisk «server» for andre, hvilke former for kollektivitet og politisk selvbestemmelse har man igjen?

Gjennom visuell kunst, performance og litteratur beskriver «Digital Lethargy» opplevelsen av utmattelse som følger av digital kapitalisme. Denne typen utmattelse kommer ikke kun av å være overarbeidet, men fra behovet om å kontinuerlig si ifra, være livlig eller uttrykke «seg selv». Depersonaliseringen, hyppig lediggang og utbrentheten som følger av dette behovet er det Hui kaller letargi, etter den eldgamle sykdommen som gjør en kraftløs og glemsom. Men hvis digitale algoritmer bruker oss som objekter, er det kanskje bedre å ta utgangspunkt i det; å være mer «menneskelig» er, tross alt, logikken som historisk sett har drevet rasekapitalisme (racial capitalism). Snarere enn en tilstand av passivitet, så beskriver letargi en tilstand av potensial. I stedet for en sykdom som skal kureres, foreslår det en måte å tåle en ødelagt verden.

TUNG-HUI HU

Tung-Hui Hu er en poet og forsker innen digitale medier. Han har skrevet Digital Lethargy: Dispatches from an Age of Disconnection (MIT Press, oktober 2022) og A Prehistory of the Cloud (MIT Press, 2015), i tillegg til tre poesibøker. Han mottok nylig Roma-prisen i litteratur fra American Academy i Roma, og er førsteamanuensis i engelsk ved University of Michigan.

CAROL STAMPONE

Carol Stampone er en brasiliansk filosof, forfatter og performancekunstner med base i Bergen. Hun har en bachelor og mastergrad i filosofi (Unicamp og UIB), og tar nå en mastergrad i kunst på KMD. Hun ser på seg selv som en mor og feminist i utvikling, og er interessert i å undersøke hvordan vi kan lytte bedre til hverandre. Hun er kritisk til begrensningene i performativ empati og mener at posisjonen vi taler fra i stor grad påvirker det vi er i stand til å se, lytte og bry oss om. Hennes nåværende praksis og forskning tar sikte på å skape midlertidige liminalrom der deltakerne kan erkjenne og overskride sin egen situasjon. Gjennom skrivelaboratorier, samtaler og performancer skaper hun opplevelser som inviterer deltakerne til å bli overrasket, tenke og gi omsorg. Blant temaene hun tar for seg er tilhørighet, morsrollen, bærekraft, kjønnsspørsmål, taleposisjon (site of speech), rase, eksil og liminale rom.

Klikk her for å gå tilbake til det detaljerte symposieprogrammet.

Bilder: 1) Pieter Bruegel d. Ä., Das Schlaraffenland, 1567, Bayerische Staatsgemäldesammlungen – Alte Pinakothek München. 2) Katherine Behar, Clicks from Modeling Big Data, 2014. Six-channel HD video installation, color, sound. Endless loops. Image courtesy of the artist. 3) Still fra video, Sleeping Beauty (Screen Australia, 2011), Julia Leigh.