Freja Bäckman: I was told I chop wood like a ballet dancer
Publisert
Freja Bäckmans prosjekt I was told I chop wood like a ballet dancer vises nå på Hordaland kunstsenter som en lyd- og videoinstallasjon, et prosjekt som i april ble fremført i form av en konsert som en performance og en installasjon på District Berlin. Bäckman var gjestekunstner på USF Verftet i Bergen våren 2018, og arbeidet med dette prosjektet mens hun var i byen. BEK har bidratt med faglig rådgivning og teknisk utstyr i utviklingen av prosjektet.
They call it work. They find a common rhythm. They work (it) out. They take time to do this. They wonder if it is pr-oduction. They know the rules. They say it’s violent. They find them selves in stagnation. They a- scape. They are not revealing what is invisible. They know their abilities. They call it a repetitive motion. They make the rules. They say it does matter what stories they tell.
Verket IwtIcwlabd har vokst fram som resultat av en kollektiv innsats. Ved å følge ordet konsert til sin opprinnelse – å bestride, å stille spørsmål ved, å diskutere, så vel som samhandle – har IwtIcwlabd er blitt til gjennom offentlige workshops og improvisasjonsøkter med en gruppe bassister og utøvere som hugger ved. Basert på disse felles øktene, har det å komponere musikken til verket blitt en refleksjon over hvordan vi aldri jobber alene, om historiene og vennskapene vi trekker veksler på, og om de verdenene vi bebor sammen. Ved å nærme seg vedhogging og handlingens iboende vold og motstand gjennom sårbarhet, nytelse og avsky, dannes det en repetisjon og gjenklang i lydinstallasjonen.
Materialene i rommet er vanligvis å finne på steder hvor planter kultiveres; plantelys, skyggenett og damduk, alle som lag av beskyttelse. De skulpturelle figurene går i ett med omgivelsene. Utøvernes drakter kamuflerer, men kun i dette spesifikke miljøet, andre steder tiltrekker de seg stor oppmerksomhet. Draktene kan tyde på en annen slags virkelighet, eller antyde muligheten for det finnes. En stemme vandrer. Avslører dem aldri. Å være en og samtidig mange.
Elis Hannikainen forflytter seg i sin filming mellom materialene i installasjonen og utøverene i en innøvd koreografi, og har således en lite synlig tilstedeværelse i rommet. Manuela Schininá har designet lyden spesifikt for denne installasjonen, basert på live-opptakene fra en framføring av konserten ved District Berlin tidligere i år.
IwtIcwlabd er en serie Bäckman har jobbet med siden 2015, og har blitt vist både som kollektive vedhuggingsaksjoner og en-til-en økter, samt konserter i form av performance/installasjon.
IwtIcwlabd er en samproduksjon med District Berlin, og er del av en IwtIcwlabd-serie kuratert av Suza Husse ved District Berlin.
Takk til
Lydopptak, design og miksing: Manuela Schininá
Filming og redigering: Elis Hannikainen
Stemme: Elena Schmidt
På bass: Cash Hauke, Freja Bäckman, Mitchelle Betancourt, Verónica Mota, Wassan Ali
Vedhuggere: Hanna Maria Bergfors, Henna Räsänen, Winnie Olbrich
Kostymer: Corinna Helenelund, Liisa Pesonen
Lyd (performance): Lola Tseytlin / Sound Systers
Lysassistent: Wassan Ali
Sted: District Berlin
Støttet av
Kone Foundation, Svenska kulturfonden, Arts Promotion Centre Finland, Fakultet for kunst, musikk og design, UiB og Wrap.
Freja Bäckman
arbeider som kunstner, lærer og forsker, bosatt i Berlin. Hun er interessert i spørsmål knyttet til kollektiv formasjon, og utforsker dette gjennom workshops, tekst, performance, installasjon og lyd, påvirket av metoder og strukturer fra interseksjonell feminisme. Nylige prosjekter inkluderer I was told I chop wood like a ballet dancer (2015-d.d.), No play Feminist Training Camp (2016), The Bright Lights of the Institution (2016/18), og the Partisan Café under Bergen Assembly (2016). Bäckman tar sin doktorgrad ved Aalto University of Arts, Design and Architecture i Helsinki. Hun spiller bass i doom-metalbandet Lithalsa. Bäckman var gjestekunstner ved USF Verftet i tidsrommet januar – mars 2018.