BEK Åpningsuke 2026 Gaza: A Rehearsal for the End of the World
Publisert
Filmprogram kuratert av Ayman Alazraq og innsamlingsaksjon for Hassala – A Lifeline for Gaza Artists
Søndag 22. februar
BEK, C. Sundts gate 55, 9. etasje
Kl. 14:00-18:00
14:00 Dørene åpner
14:15 Gaza: A Rehearsal for the End of the World, presentasjon ved Ayman Alazreq
15:00 Firas Shehadeh, Dreamcore (2024), 39 min
Varm lunsj serveres
16:30
– Ibrahim Khalid, Please Help Me Kill You (2024), 4 min
– Khaled Tuaima, Hunger (2025), 3 min
– Shereen Abdelkareem, The Face of the City (2022), 11 min
– Shereen Abdelkareem, From the Hole of the Needle (2022), 5 min
Innsamlingsaksjon for Hassala – A Lifeline for Gaza’s Artists
I forbindelse med filmprogrammet Gaza: A Rehearsal for the End of the World, kuratert av Ayman Alazraq, arrangerer vi en innsamlingsaksjon for Hassala for å støtte kunstnere i Gaza.
Midt i det pågående folkemordet i Gaza, der hver dag innebærer uopprettelige tap, fungerer Hassala som et kulturelt og humanitært tiltak. Initiert av kunstnerkollektivet «Artists Together» arbeider Hassala for å beskytte overlevelsen – både fysisk og kreativ – til palestinske kunstnere i Gaza som fortsetter å skape, motstå og minnes gjennom kunst.
Mens bomber ødelegger hjem, familier og nabolag, blir Gazas kunstnere drept, fordrevet og utsultet. Hassala gir akutt støtte for å sikre at denne generasjonen av kunstnere – Gazas kulturelle minnebærere – kan overleve dagens ødeleggelser og fortsatt ha verktøyene, styrken og støtten de trenger for å fortelle historiene sine i morgen.
Vennligst doner via Vipps: #87779, og merk betalingen med «Hassala».
For mer informasjon om Hassala, besøk: https://hassala.art/
Gaza: A Rehearsal for the End of the World – filmprogram kuratert av Ayman Alazraq
Den digitale tidsalderen har skapt en motsetning. De samme teknologiene som knytter mennesker sammen over hele verden, brukes også til å isolere, overvåke og viske ut. Dette er særlig tydelig i Gaza, hvor hverdagen formes av overvåkning fra satellitter, droner og digitale systemer.
Gaza: A Rehearsal for the End of the World, kuratert av Ayman Alazraq, er mer enn et filmprogram. Det er en direkte rapport fra sentrum av denne virkeligheten. Verkene i programmet er skapt under presset av pågående vold, og kunstnerne har tatt på seg mange roller: dokumentere, motstå og forestille seg nye muligheter.
Programmet viser hvordan moderne verktøy som spillmotorer, 3D‑modellering og virtuelle miljøer er en del av både problemet og svaret. Disse teknologiene brukes til å kontrollere, overvåke og splitte. Samtidig bruker palestinere dem til å fortelle sine egne historier, holde fast ved minner og dokumentere det som skjer. Verkene her bruker teknologi ikke for å flykte, men for å se nøye på hvordan kontroll fungerer og for å samle bevis og vitnesbyrd.
Her betyr «rehearsal» mange ting. Det er å øve på å overleve i et system som holder mennesker i konstant uro. Det er å holde fast ved minner når glemsel blir påtvunget. Det er å lære ferdigheter som koding og modellering for å klare seg og for å stå imot digital kontroll. Fremfor alt er det å forberede seg på en annen fremtid. Filmene i dette programmet beveger seg mellom digitale verdener og den virkelige ødeleggelsen i Gaza, og viser hvordan det virtuelle og det fysiske er sammenvevd i hverdagen.
Presentert på BEK inviterer programmet oss til å reflektere over hvordan vi bruker teknologi. Det oppfordrer oss til å legge merke til dataene vi skaper, systemene vi støtter, og de etiske spørsmålene som følger med ny teknologi. Ved å vise verk som bruker disse verktøyene til å dokumentere det som går tapt, gir Gaza: A Rehearsal for the End of the World et klart innblikk i dagens motstand. Det inviterer publikum til å gå fra å være tilskuere til å ta del i den pågående historien om data, makt og behovet for å huske og vende tilbake.
Filmene
Firas Shehadeh, Like An Event In A Dream Dreamt By Another — Dreamcore (2024), 38:48 min
Denne filmen utgjør det siste, kulminerende kapittelet i en trilogi som bruker byen Los Santos fra Grand Theft Auto V som en parallell virkelighet. Dreamcore tar et kvantesprang fra representasjon til aktiv, estetisk sabotasje. Det handler mindre om å simulere virkeligheten enn om å korrumpere en prefabrikert fantasi for å skape rom for en ny.
Den retter et intenst fokus mot glitchen, den visuelle riften, den ødelagte fysikken, den korrupte teksturen, både som metafor og metode. Disse digitale feilfunksjonene brukes som bevisste vandalismehandlinger mot den koloniale visjonen som ligger innebygd i spillets verden. Her trenger den koloniserte drømmelogikken seg inn i og overskriver nybyggerens rensede, rovgriske drøm.
Filmen hevder at i en kontekst der virkeligheten er nøye styrt av algoritmisk forvaltning, kan den mest potente handlingen være å introdusere det irrasjonelle, det ustabile og det poetisk dysfunksjonelle. Dreamcore er dermed et verk av spekulativ koding, der det å drømme innenfor maskinen blir den mest konkrete formen for motstand: å gjenfortrylle et kontrollverktøy med frigjøringens blåkopier.
Ibrahim Khalid, Please Help Me Kill You (2024), 4 min
Denne videoen zoomer ut for å synliggjøre de globale systemene som gjør digital motstand nødvendig. Denne filmen avdekker det usynlige «mikroarbeidet» som driver kunstig intelligens, ofte utført av prekære flyktninger og arbeidere fra det globale sør. Uvitende om at de kategoriserer data som kan brukes til å trene overvåkningsalgoritmer eller målrettingssystemer, blir de spøkelsesarbeidere i en kjede av teknologisk vold.
Ved å knytte denne virkeligheten til Palestina stiller filmen et ødeleggende, selvrefererende spørsmål om medskyldighet i den digitale tidsalderen. Den utfordrer betrakteren til å se de usynlige hendene som bygger undertrykkelsens verktøy, og rammer inn dataarbeid som en ny grense for kolonial utvinning. Samtidig reiser den akutte etiske spørsmål om selve infrastrukturen som bærer vår moderne verden.
Khaled Tuaima, Hunger (2025), 3 min
Midt under beleiringen av det nordlige Gaza fanger en filmskaper urovekkende scener som visker ut grensen mellom kino og virkelighet. Det som begynner som en rå dokumentasjon av overlevelse, utvikler seg raskt til et desperat vitnesbyrd – et ekko av den spanske filmen The Platform, brakt til live under nådeløs ekstremitet. Med kun mobilen som verktøy filmer han ikke for nåtiden, men for historien, og våger å bruke sin egen stemme når ordene nesten har forsvunnet. Filmen står som både vitne og advarsel: en skarp påminnelse om at virkeligheten nå har overgått selv de mørkeste filmvisjonene.
Shereen Abdelkareem, The Face of the City (2022), 11 min
Ved å vende blikket fra det virtuelle til det akutt fysiske, fungerer dette prosjektet som både en arkitektonisk elegi og et aktivt arkiv. I et bylandskap der bygninger og minner er like sårbare, motarbeider The Face of the City en påtvunget kollektiv amnesi. Verket bruker en tverrfaglig prosess, lag på lag med fotografier, romlige lydopptak og vitnesbyrd fra lokalsamfunnet, for å skape intrikate digitale modeller av Gazas stadig skiftende gater. Disse modellene handler mindre om nostalgisk bevaring enn om dynamisk analyse; de tydeliggjør hvordan tid, krig og blokade påvirker det urbane rommet. Arbeidet genererer et navigerbart historisk dokument der den menneskelige dimensjonen projiseres permanent inn i arkitekturen, slik at byens levde minner bevares i en form som kan overleve sine materielle motstykker.
Shereen Abdelkareem, From The Hole of a Needle (2022), 5 min
Denne filmen oversetter den tette, surrealistiske atmosfæren av livet under en 15 år lang blokade til et digitalisert satirisk vokabular. Den tar utgangspunkt i en personlig, tåkete hukommelse og utvider dette til et kollektivt portrett av Gaza bys absurde offentlige rom. Ved å bruke 3D‑modellering til å rekonstruere emblematiske, men hverdagslige scener av samfunnsmessig utholdenhet, skaper filmen en mørkt humoristisk og varig registrering av en virkelighet som ellers er flyktig og oversett. De digitale modellene fungerer som vitriner for kollektive erfaringer, og forvandler individuell lidelse og sosiale særtrekk til et utforskbart, solid monument. Filmen forsøker å forestille seg og bevare selve «det konseptuelle rommet» Gaza, og sikrer at dets unike tekstur ikke forstås som en midlertidig tilstand, men som en grunnleggende, dokumentert væren.
Om kurator og deltakere
Ayman Alazraq
Ayman Alazraq er filmskaper, fotograf og mixed‑media‑kunstner. Kortfilmen hans The Passport har blitt vist på prestisjetunge arenaer som Nasjonalmuseet for kino i Torino, Italia, og Cologne International VideoArt Festival i Tyskland. Videoinstallasjonen og fotoprosjektet hans You From Now On Are Not Yourself har vært utstilt i Spania, Norge, Danmark og på Gazastripen.
I 2015 ble Alazraqs kortfilm Oslo Syndrome vist på Høstutstillingen i Oslo, Dubai International Film Festival og London Palestinian Film Festival. I 2017 samarbeidet han med Emanuel Svidén om å produsere prosjektet WALL‑1, en interaktiv veggmontert installasjon med en vibrerende hjerteslagseffekt. Prosjektet har vært vist på flere arenaer, blant annet Podium Gallery i Oslo (2017), Tabakalera i Spania, Theaterhaus Jena i Tyskland (2018) og Westfälischer Kunstverein i Münster, Tyskland (2019). I tillegg er WALL‑1 permanent installert ved Høgskulen på Vestlandet.
Alazraqs dokumentarfilm Into My Lungs undersøker de harde arbeidsforholdene i tekstilindustrien i Bangladesh og ble vist på Kunstnernes Hus i 2022. Mixed‑media‑installasjonen hans The Lost Tapes of a People’s Tribunal 1982 ble vist på Fotogalleriet i Oslo i 2023/2024‑sesongen.I 2023 initierte han Artist‑to‑Artist Project, et digitalt residensprogram som støtter kunstnere i Gaza, og som kulminerte i utstillingen For You på Tenthaus og Podium. Mer informasjon om prosjektet finnes på artist2artist.no.
Firas Shehadeh
Firas Shehadeh er en palestinsk kunstner. Arbeidet hans utforsker worldbuilding, mening, estetikk og identitet. Praksisen hans undersøker den postkoloniale tilstanden gjennom teknologi, historie, digitalitet og spekulative virkeligheter. På tvers av film, video og lyd fører Shehadeh en vedvarende undersøkelse av hvordan narrativer og identiteter konstrueres, utfordres og formidles i samtiden.
Han har en Master of Fine Arts fra Akademie der bildenden Künste Wien. Arbeidene hans har vært vist internasjonalt ved festivaler og institusjoner, blant annet den andre MUNCH‑triennalen, Almost Unreal (Oslo), 18th Lo schermo dell’arte (Firenze), 14th Mercosul Biennial (Porto Alegre), London Short Film Festival, Centro de Cultura Digital (Mexico), Beta Festival (Dublin), Beursschouwburg (Brussel), Soft Centre (Naarm/Melbourne), Images Festival (Toronto), B7L9 (Tunis), Los Angeles Filmforum, Ashkal Alwan (Beirut), unsafe+sounds (Wien), 7th Singapore Biennale, Centre d’Art Santa Mònica (Barcelona), A.M. Qattan Foundation (Ramallah), 7th Cairo Video Festival, 4th Digital Marrakech og Berlinalen (Berlin).
Ibrahim Khalid
Ibrahim Khalid er en visuell kunstner hvis praksis springer ut av en sterk interesse for, og nøye observasjon av, endringer i hans geografiske omgivelser, og hvordan steder uttrykker seg gjennom samspillet mellom virkelighet og forestilling. Med utgangspunkt i familiens tilknytning til Palestina arbeider han med ulike medier, blant annet video, 3D‑design og kunstig intelligens.
Khaled Tuaima
Khaled Tuaima er filmskaper fra det nordlige Gaza. Han er selvlært regissør med erfaring fra dokumentarfilm, særlig i krigssoner.
Shereen Abdelkareem
Shereen Abdelkareem født i Gaza by, 1996, er arkitekt og visuell kunstner, og hennes praksis forener arkitektonisk tenkning med visuell kunst. De siste tre årene har hun utviklet en selvlært, tverrfaglig tilnærming formet av erfaring fra arkitektur og deltakelse i lokale utstillinger. Arbeidet hennes undersøker hvordan rom produseres og representeres, og bruker arkitektoniske abstraksjoner for å belyse sosiale spørsmål og skape dialoger mellom kunstverk, minner og det bygde miljøet.
Hun arbeider med maleri, skulptur, installasjon, 3D‑romlig modellering og video. Praksisen hennes behandler byen, og rom generelt, som et sted for undersøkelse snarere enn dekorasjon, og bruker det til å stille spørsmål ved samfunnsstrukturer, normer og kollektive erfaringer. Gjennom tegning og romlig bearbeiding engasjerer hun seg i materialer og omgivelser for å konstruere både forestilte og virkelige steder, forankret i minner og levde historier. I noen verk visker hun ut grensen mellom «sannhet» og simulering gjennom bruk av virtuell virkelighet.
Tilgjengelighet
BEKs lokaler er dessverre ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Send oss en e-post på bek@bek.no om du bruker rullestol, så vil vi gjøre vårt beste for å finne en løsning som ivaretar dine behov. Våre toaletter er for alle kjønn. Servicehunder er velkomne i våre lokaler. Det er også mulighet for å trekke seg tilbake om man trenger å ha det stille.
Bilder: 1) Design av Blank Blank Studios 1-2) Stillbilde fra From The Hole of a Needle, 2022 av Shereen Abdelkareem 3) Stillbilde fra Hunger, 2025 av Khaled Tuaima 4) Stillbilde fra The Face of the City, 2022 av Shereen Abdelkareem 5-6) Stillbilde fra Like An Event In A Dream Dreamt By Another — Dreamcore, 2025 av Firas Shehadeh 7) Stillbilde fra Please Help Me Kill You, 2024 av Ibrahim Khalid